Forurensning i Bergen

Wednesday, 16. November 2011

Jeg har alerede skrevet side opp og side ned om dette, men vil gå over de viktigste missforståelsene i debattene som går:

Myte: Eksos er ikke den viktigste kilden til forurensning

Hver gang debatten kommer opp, er det alltid noen som sier at det må være vedfyringen som forurenser mest, fordi det lukter ved. Faktum er at som oftest så kommer forurensningen i Bergen i form av NO2 og svevestøv. NO2 kommer i all hovedsak fra forbrenningsmotorer, og aller mest fra dieselmotorer.

Det er et direkte bevis for at motorer er den verste kilden til forurensning. NO2 gir plager som  nedsatt lungekapasitet, hosting og slim i halsen, spesielt hos personer med lungesykdommer som astma og kols.

Den riktige løsningen

Angrip problemet på alle fronter.

  • Få gjennomgangstrafikken ut av sentrum
  • Gi båtene strøm fra land så de kan skru av motorene når de ligger til kai
  • Bedre busstilbud med gassbusser
  • Fjern avgiftsfordelene til dieselbiler
  • Bygg bybanen videre til flere bydeler
  • Bygg flere og større innfartsparkeringer med billig ekspressbuss (billigere enn bomprisen)
  • Utbedre køområder så bilene forurenser kortere
  • Gi tilbud for å skifte forurensende ovner med effektive varmepumper
  • Mer fjernvarme til store bygg (ikke oljefyring)
  • Ha krisetiltak klare til å innføres på kort varsel:
    • Midlertidig økt bomavgift
    • Midlertidig ekstra busser
    • Par/oddetallskjøring
    • Ha kontroller for par/oddetallskjøringen (ikke skriv i avisen at det ikke håndheves, folk er kyniske nok til å kjøre uansett da)

Politikk: Eldreomsorg

Sunday, 11. September 2011

Eldreomsorgen i Norge er ikke bra nok. Mange plasser er eldreomsorgen kjempegod, men landsbasis er den ikke god nok før alle får den hjelpen de trenger.

Rydde opp i lovbruddene
Før vi skal lage den perfekte eldreomsorgen må vi rydde opp i lovbruddene som gjøres hver dag. Spesielt går dette på arbeidsmiljøloven for de som jobber i eldreomsorgen. (selvfølgelig skal man samtidig ta de grep som må til for å gi hjelp til de som trenger det mest, men perfeksjonering får vente.)

Hvis de som jobber i eldreomsorgen ikke har gode arbeidsvilkår, går dette ut over tjenestene som ytes til de eldre. De ansatte må få vilkår som gjør at de trives på jobb og løser arbeidsoppgavene sine på en positiv måte.

Dette kan oppnås best på følgende måte: Ansvar!

Jeg mener eldreomsorgen bør være offentlig, men jeg mener også at det offentlige kan lære mye av det private. Det må legges opp til at det er ledere med mye ansvar lokalt, både i kommunene og i hver del av eldreomsorgen.

En enkeltperson må ha ansvar for sin del av eldreomsorgen, som f.eks. hjemmehjelp eller et eldresenter. Da må den personen ha både ansvar og makt til å ta de avgjørelsene som må gjøres for å få en mest mulig effektiv eldreomsorg.

Da må også den personen kunne stilles ansvarlig for alle problemer som eventuelt skulle oppstå. Hvis det er for lite midler må den personen i det minste kunne vise til at de riktige søknadene er sendt for mer midler. Hvis den personen lar lovbrudd pågå uten å gjøre noe med det bør man få sparken. Vi må ikke være så redde for at handlinger skal ha konsekvenser!

Dette betyr selvfølgelig også at kommunene må legge til rette for at det skal være mulig å utføre en fornuftig eldreomsorg, og derifra igjen at staten stiller med de midlene som trengs. I alle deler av kjeden må det stilles krav til resultater.

Skaffe plass til alle
Når det er ryddet opp i lovbruddene og man har opprettet en skikkelig ansvarsstruktur så bør man igjen sette fokus på å skaffe alle hjelp. Det kommer til å koste penger, men for å minimere utgiftene er det viktig at man legger til rette for erfaringsdeling for effektiv drift og hvilke tiltak som gir best resultater både kvalitetsmessig og økonomisk. Effektiv drift av offentlige tilbud bør legges vekt på i alle tjenester, ikke minst eldreomsorgen.

Vi trenger en verdig eldreomsorg, men vi trenger også verdige arbeidsplasser i eldreomsorgen!

Politikk: Miljøet (i Bergen)

Saturday, 10. September 2011

Den viktigste saken for meg i årets kommunevalg er miljøet. Ikke fordi jeg drømmer om å redde planeten eller fordi jeg syns Bergen trenger flere trær, men på grunn av forurensningen om vinteren.

Jeg er en av mange som sliter med pusten når forurensningen inntar Bergen. Hver vinter når det er kaldt og vindstille så er det fare for at det oppstår inversjon, som fører til et stillestående lokk over byen.

Dette er klart den største utfordringen byen har i dag, da det gjør friske folk syke og syke folk sykere.

Partienes ståsted
De fleste partiene i Bergen er enige om at det må gjøres noe med luftproblemet. Forskjellen er på hvilken måte de ønsker å løse problemet. Etter å ha lest flere debatter, partiprogrammet og medieuttalelser så er min oppfatning av saken slik:

Byluftlisten, Venstre og MIljøpartiet De Grønne virker å være de mest aggressive i sin miljøpolitikk.

De fleste andre partiene er opptatte av saken, men setter det ikke før annen politikk. De partiene jeg har minst troen på er Høyre og FRP, både på grunn av uttalelser og handlinger i de siste par årene.

Spesielt FRP har stadfestet sin ignoranse til problemet ved å snakke om ting som “retten til parkeringsplass i sentrum”. Et parti som setter parkeringsplasser foran liv og helse bør ingen stemme på. Samme hvor mye du er enig i resten av deres politikk.

Mine håp for valget
Spesifikt på grunn av dette håper jeg på ett mer miljøbevisst bystyre etter valget. Optimalt sett ville jeg likt et bystyre som møter alle mine politiske ønsker, men det er svært usannsynlig. Derfor håper jeg på et bystyre med en overvekt fra venstresiden, slik at vi får fokus på mine to hjertesaker, miljøet og kollektivtrafikk. Så får de andre sakene vente til vi har fått løst miljøproblemene i byen.

Jeg har skrevet mye mer om miljøproblemene tidligere.

Politikk: Innvandring

Friday, 19. August 2011

Jeg starter min serie med politiske poster med ett av de vanskeligste temaene i norsk politikk: Innvandring. Det virker som om de fleste har en mening, men er litt redd for å komme med den under en debatt. Andre er veldig åpne om sine meninger, og skaper alltid bråk når de ytrer seg i media.

Fakta om innvandring

Statistikk fra ssb.no

Mye av det man leser i media tyder på at innvandring betyr “Muslimske utlendinger som kommer til Norge”. Fakta er at mesteparten av innvandringen til Norge kommer fra Europa. SSB viser til at de to landene vi får flest innvandrere fra er Polen og Sverige. Dette er for det meste arbeidsinnvandring, noe vi trenger for å dekke alle jobbene i f.eks byggebransjen.

Når vi har fått det ut av veien kan vi begynne å se på hva som er kontroversene rundt innvandringen til landet.

Mengden innvandring

Det er ikke noe problem å ha mye innvandring hvis det er riktig type innvandring. Vi bør ta inn mest mulig av de som kan tilføre landet noe verdifullt, og de som er i stor fare der de kommer fra. Vi bør legge mest mulig til rette for at alle som kommer inn til landet fort kan komme i jobb og bli en del av det norske samfunnet. Det betyr ikke at vi krever at noen endrer sin kultur eller religion, med mindre det strider med norske lover.

Kultur

Det virker på meg som om mange er redd for at innvandringen skal skade vår norske kultur. Politikere på det ekstreme høyre snakker ofte om islamisering av Norge. Jeg skal ikke gå så alt for mye inn på religion, da det er et eget tema. Men kort sagt så mener jeg:

  • Vår kultur er ikke i fare, så vi trenger ikke å gjøre noe drastisk.
  • Hvis vi unngår for stor tetthet av innvandrere fra samme kulturer (f.eks over 10%) i samme områder, så vil vi lettere kunne unngå minisamfunn som lever for seg selv.
    • I enkelte områder av Oslo har det blitt for tett. Løsningen er ikke tvangsflytting, men spesifikke integreringstiltak rettet mot området. Spesielt skoler bør få ekstra oppmerksomhet.
  • Vi må fokusere på integrering via likestilt opplæring i grunnskolen. Kultur skal man lære om, ikke påtvinges.
    • Alle religioner må likestilles som læringsobjekt. Det er greit å lære mer om kristendommen siden den er vår historie for de siste tusen år, men den må ikke fremstilles som mer korrekt en de andre.
    • Lærebøkene bør være skrevet fra et ateistisk eller agnostisk synspunkt.
  • Vi bør som enkeltpersoner bli flinkere til å invitere våre naboer på hendelser. Ikke skill dine naboer eller kolleger etter kultur.

Kriminalitet

Kriminalstatistikken lyver ikke. Innvandrere gjør prosentvis mer kriminalitet enn norske statsborgere. Man kan lete så mye man vil etter årsaken til dette, men jeg vil istedenfor se på løsninger på problemet.

Jeg vil ikke se bort i fra muligheten for at mange kriminelle kommer til Norge på grunn av de lave straffene og vår rikdom. Derfor må vi bli flinkere til å sende de kriminelle ut igjen.

  • Innvandrere som utfører en kriminell handling etter å ha kommet til landet må returneres umiddelbart.
    • Hvis innvandrere vet at de returneres vil de som har en god grunn til å komme til landet ikke gjøre noe ulovlig.
    • De som likevel gjør noe ulovlig er klar over reglene, og må ta konsekvensene.

Økonomi

Mange jeg har snakket med er frustrete over trygdefordelene invandrere får. De får fordeler som vi må jobbe hele livet for å opparbeide. Jeg mener det blir feil. Selv minstepensjon i Norge er bedre enn tilbudet de har der de kommer fra, og hvis de er flykninger så bør de være mer enn fornøyde med den samme ordningen som norske statsborgere har.

  • Det bør være økonomisk likestilling. Ingen fordeler til innvandrere.
  • Innvandrere med høy utdanning bør få lettere statsborgerskap. De er en ressurs landet har bruk for.
  • Det bør ikke lønne seg på noen måte å leve på trygd for innvandrere. De har høyere arbeidsledighet enn andre grupper, og mange utnytter systemet med vilje.
  • NAV bør ha strengere kontroller, spesielt av de som kommer inn i landet og går rett på trygd.
  • Innvandrere bør få et bra tilbud om norskutdanning slik at de lettere kan få en jobb og dermed bidra til det norske samfunnet.

Tanker om økonomiproblemene i USA og EU

Friday, 15. July 2011

Avisene skriver nå nesten daglig om økonomiproblemene i USA og EU. Skal vi tro de mest ekstreme overskriftene så er verden på kanten av en økonomisk kolaps.

Hvordan det skjedde

De økonomiske problemene i verden i dag er et resultat av personer, firmaer og land som  låner mer enn de har råd til. Man kan skylde på enkelthendelser som privatisering av sentralbanken i USA og utlån av mer penger enn bankene har, men alt dette kan spores tilbake til skjevfordeling og lån. Vi snakker rett og slett om et globalt overforbruk av penger.

Men hvordan kan det skje? Vi kan jo ikke kjøpe mer arbeidskraft eller produkter enn det som eksisterer? Nei, det som har skjedd er at store deler av pengene har havnet hos noen få og ikke lenger er i omløp. Istedenfor så bruker de som egentlig har bruk for pengene lån for å dekke opp for mangelen. Resultatet er et økt økonomisk skille mellom fattig og rik.

Problemet med lån

Lån er i de fleste tilfeller et dårlig produkt for lånetaker. Man Bruker penger man ikke har, og betaler for muligheten til å gjøre dette med mer penger. De eneste tilfellene hvor lån lønner seg er hvor man forventer å ha større verdier senere slik at man kan betale tilbake lånet. Et godt eksempel er boliglån, hvor man sitter igjen med en håndfast verdi når lånet er nedbetalt.

Problemene oppstår når man tar opp lån til å finansiere forbruk istedenfor oppbygging av verdier. I global sammenheng er dette for eksempel når et land tar opp lån for å finansiere sosiale tjenester istedenfor å bruke pengene på ett engangsprosjekt som kutter kostnader på neste års budsjett.

Sunn fornuft sier at man ikke skal ta opp lån med mindre man har klare planer og intensjoner om å betale lånet tilbake til en bestemt tid. De landene som nå er i finanstrøbbel har ikke fulgt dette rådet. De har heller ikke brydd seg om å ta tak i problemene på ett tidspunkt hvor det ville vært relativt enkelt å rydde opp i sakene.

Istedenfor å ta tak i lånene har politikere i årevis tatt opp mer lån for å betale lånet og for å kjøpe tjenester til folket for å bli gjenvalgt. Nedbetaling av lån har alltid kunne vente til neste regjerning.

Det hele minner litt om en forvokst episode av luksusfellen.

Mulige løsninger

For å rette opp i problemene så må man ta harde grep. Som vi har sett i Hellas så er ikke dette så enkelt som man kanskje tror. Man må gjøre kraftige grep for å snu båten i riktig retning, helst uten å la det gå for mye ut over folk flest. Det første man må gjøre er å kutte utgifter. Tjenester som ikke er nødvendige må bort. Overforbruk må reduseres. Skatter må økes.

Hvordan kan man gjøre dette uten at det går ut over folk flest og økonomien til private selskaper? Mine forslag er som følger:

Det vanligste argumentet mot å skattelegge de rike er at man hindrer investeringer i private bedrifter. Dette er bare tull. Hvis man har en høy formueskatt vil rike mennesker oppfordres til å investere pengene sine istedenfor å la de stå i banken og bli skattlagt. La de som sitter på mer penger enn de noen gang vil ha bruk for betale tilbake til fellesskapet som har gitt de muligheten til å skaffe formuen i første omgang. Få pengene i omløp, enten vi skatter eller via insentiver til å investere de.

  • Reduser midler til militæret

Dette gjelder spesielt USA, men også andre land. Militæret skal være et forsvar i nødstilfelle. Med dagens situasjon hvor vi har FN og NATO kan de fleste land nedbemanne i militæret. Dette reduserer utgifter og frigir arbeidskraft. I Norge har vi over lengre tid gradvis nedbemannet i militæret, og vi har ikke blitt invadert av den grunn.

Det fins nok flinke folk som ikke krever flere titalls millioner i lønn. Sett ned lønnen til ledere og bruk litt ekstra ressurser på å finne flinke folk, gjerne i egne rekker og nyutdannede.

  • Reduser unødvendig innvandring

Innvandring koster penger. Reduser det til man har stabilisert økonomien og nedbetalt gjelden. Hvordan dette kan gjøres på en effektiv og etisk måte tenker jeg å skrive mer om senere. Noen punkter er å automatisk sende ut de som gjør noe straffbart og å ha unntak for høyt utdannede som kan språket.

  • Lag en frivillig heving av pensjonsalderen (og øk den faste pensjonsalderen gradvis proposjonelt med forventet levealder)

Jeg blir sint hver gang jeg leser om en eldre person som er flink i jobben sin som blir tvingt til å gå av med pensjon. La folk jobbe så lenge de vil og så lenge bedriften vil ha de. Staten bør kunne subsidiere lønnen med opp til statlig pensjonssum for personer som ønsker å jobbe. Det er den helhetlige økonomien i landet som teller.

  • Stimuler oppretting av nye arbeidsplasser

Hvis en ny arbeidsplass koster mindre å opprette enn skatten man vil tjene inn i de neste årene så er det verdt det.

  • Finn skatte- og velferdssnyltere

Hvis man finner nok av de vil man også skremme folk bort fra å prøve seg etter hvert. Noen vil det alltid være, men i de fleste land vil det nok lønne seg å ta flest mulig.

  • Skatt på overskudd i bedrifter

Bedrifter som går med en hvis prosent overskudd bør også bidra til fellesskapet som lar dem eksistere.

  • Effektivisere statlige organer

Det er alt for mange statlige byråkratier som koster staten mye mer enn nødvendig. Staten bør ikke være redde for å automatisere noens jobb. De kan alltids gjøre noe annet nyttig for samfunnet. En mulighet er å opprette en effektiviseringsgruppe som ser på alle statlige organer etter tur og har myndighet til å endre rutinger og foreta budsjettkutt. Teknologier som videokonferanse, automatisert saksflyt og digital arkivering kan gi millionbesparelser.

  • Slutte å selge ut profitable statlige selskaper
  • Normaliser dyre tjenester til samme nivå som andre land
  • Regulere private selskaper som leverer sosiale tjenester på vegne av staten (privat helsevesen o.l.) med tanke på den totale samfunnskostnaden

På ett eller annet tidspunkt må landene ta ett oppgjør med gjelden sin, og det lønner seg å gjøre det så fort som mulig. Partier som er redd for å miste stemmer ved å kutte kostnader bør opplyse folket om konsekvensene ved å ikke gjøre det.