Hjemmelaget hvitløkssmør

Sunday, 3. April 2011

Dette er superenkelt, så hvorfor ikke prøve det?

Hvitløkssmør passer spesielt godt til bakt potet, loff eller til kjøtt.

Ingredienser

  • Smør (det du liker best)
  • Majones
  • hvitløk
  • Krydder (oregano, basilikum, timian)

Fremgangsmåte

Hvis du bruker hardt smør (f.eks. Tine smør), myk det opp i romtemperatur eller i skål som flyter i lunket vann. Ha i ca 3/4 smør og 1/4 majones. Ha i pressede hvitløksfedd, smak til hvor sterkt du vil ha det. Krydre med oregano, basilikum og timian, eller pizzakrydder blanding hvis du kun har det. Smak til underveis.

La hvitløkssmøret stå i kjøleskapet til servering hvis det er veldig mykt.

Nyt med god mat og gode venner.

Ferie på Tenerife

Wednesday, 16. February 2011

Bassenget

Bassenget omringet en del leiligheter (inkl. vår) og hadde broer over. Stilig.

Jeg og min samboer har nettopp kommet hjem fra en uke på Tenerife. Vi reiste uspesifisert, så vi var mer spent en vanlig på hvordan ferien skulle bli. Jeg vil først si litt generelt om ferien, før jeg legger ved dag til dag notatene jeg gjorde på reisen.

Å reise uspesifisert

Vi hadde aldri før reist uspesifisert. En uspesifisert reise vil si at du bestiller en reise via et charterselskap uten at du vet helt hvor du skal. Du vet gjerne det generelle området (i vårt tilfelle var det øyen Tenerife), men ikke sted og hotell. Dette medfører en del usikkerhetsmomenter som man bør tenke over på forhånd.

For det første, ikke reis uspesifisert med barn. Du kan risikere å havne på en plass hvor det absolutt ikke egner seg å ha med barn. For det andre, du bør ikke ha store forhåpninger eller planer. Du kan havne på et lite hotell langt unna både strand og shopping, så du må være forberedt på å ta ting som det kommer.

Når det er sagt så er uspesifisert en kjempefin måte å reise på hvis man ønsker en pause fra hverdagen uten å ha spesielle planer for hva man ønsker. Og det var kanskje den største utfordringen for oss som liker å sjekke tripadvisor for hotell og spisesteder.

Reisen med Apollo og SAS

Strand

Playa de las Vistas

Vi reiste med Apollo, mest fordi de hadde det beste tilbudet i den uken vi ønsket å reise. Vi betalte 1695,- per person, pluss 110,- per person for buss til og fra hotellet. Vi droppet alle andre tillegg som f.eks mat på flyet og bassenggaranti.

Vi møtte opp på flesland for ett fly som gikk til det relativt behagelige tidspunktet 08:30. Ofte går fly til middelhavslandene veldig tidlig på morgenen, så det var greit at vi ikke trengte å stå opp midt på natten.

Flyene var SAS charterfly, som ikke er de beste vi har reist med. Helt OK fly, men litt gammelt. Greit utvalg på tax-free, men ikke på nivå med Thomas Cook som vi reiste med til Kreta i fjor. Jeg ble også overrasket over at det ikke ble vist film på flyet, noe jeg har blitt vant til. Ikke at det gjorde så mye da jeg som regel sover eller leser uansett, men verdt å merke.

Når vi ankom Tenerife og hentet bagasjen fikk vi raskt vite hvor vi skulle og hvilken buss som tok oss dit. Vi havnet på hotellet Las Floritas i Playa de las Americas på Tenerifes sørkyst. Det var ingen guide på bussen, noe som var litt synd da det alltid er kjekt med litt generell informasjon om plassen.

Playa de las Americas på Tenerife – turistfellen på sørsiden

Vi havnet som sagt på sørkysten av Tenerife i turistområdet Playa de las Americas. Det var en fin plass med mange butikker og fine strender, men var litt for turistifisert etter min smak. Strendene var flotte og med akkurat passe med bølger så det var morsomt å bade, og det var mange restauranter å velge i.

Vi gjorde stort sett det turister gjør: Soling, bading, turgåing og spising. Jeg kan anbefale sandstrendene i Playa de las Americas og Playa de las Vistas. Det er greit å huske at vannet i havet gjerne er varmere enn bassenget, spesielt om vinteren.

En flott tur hvis man bor i Playa de las Americas er å gå en tur til Los Christianos, som ligger noen kilometer lenger øst. Man kan gå langs handlegatene eller langs strandkanten. Her er det massevis av butikker og restauranter å velge mellom, og man kan hoppe i vannet hvis det blir for varmt.

Det verste med området var alle selgerene og praksisen med at det alltid var innhentere utenfor de aller fleste restaurantene. Dette ble etter hvert svært iriterende og man velger gjerne å ikke gå i de mest folkefylte gatene på kveldstid da de er verst.

Maten i Playa de las Americas

Cola

Kreative glass på Royal Garden

Vi startet og avsluttet ferien på samme restaurant, Royal Garden ved stranden. Dette var en helt OK restaurant med flott utsikt over havet. Her vil jeg anbefale paella, og advare mot peppersausen. Sausen var tykk og tydelig laget med mye mel. Paellaen derimot var perfekt tilberedt og servert på genuint vis i panne for to personer.

De to beste restaurantene vi var på var Mama Rosa, en italiensk perle gjemt i en sidegate ikke langt fra hotellet vårt, og Greek Corner rett ved sandstranden. Litt synd, egentlig, at de beste restaurantene ikke var spanske. Jeg har følelsen av at hvis man ønsker genuin kanarisk mat må man litt bort fra turiststedene. Spansk kjøtt og kanaripoteter er fantastisk når man finner den riktige plassen.

Mama Rosa var den dyreste av de vi spiste på, og viste tydelig tegn til å ha høy klasse. Det var eget sitteområde for de som ventet på bord, og venteliste var vanlig. Mens vi ventet på bord fikk vi en martini og muligheten til å se på menyen eller på den levende sjømaten ved inngangen. Jeg spiste “Lamb Chops”, mens samboeren spiste indrefilét med soppsaus.

Min rett var svært enkelt, lammekjøtt med bein servert med potetskiver. Dette var likevel helt greit, da vi allerede hadde fått forrett (kjempegodt brød med tre smørvarianter), og maten smakte perfekt. Lammekjøttet var riktig krydret og stekt, og mørt nok til å nærmest sleike av beinet. Biffen hennes var også bra, men sausen spesiell og potetmosen litt uvant for norske ganer. Til dessert bestilte vi hver sin is med henholdsvis frukt og varm sjokoladesaus, og hver sin drink (daiquiri til meg og blue lagoon til henne). Både isen og drinkene var svært bra.

På Greek Corner spiste jeg en matrett uten ordentlig navn, “mountain dish” (fjellrett), mens hun spiste sin greske favoritt gyros. Mountain dish var ganske likt kleftiko, akkurat som jeg håpet. Mørt lammekjøtt kokt i fetaost servert med ris, potet og grønnsaker. Kjempegodt. Gyros ble som vanlig servert med salat, lefse og chips.

Reisen dag for dag

Dag 1

Kjøkken

Leiligheten hadde fullt utstyrt kjøkken.

Vi sto opp klokken 05:45 og kjørte til Flesland klokken 06:30. Vi kom i passe tid og det var lite kø både i innsjekking og sikkerh

etskontroll. Fordelen med å reise søndag morgen. Med litt milkyway fra taxfree i sekken satte vi kursen mot gate 21A.

Jeg tror nordmenn på chartertur elsker å stå i kø, da de begynte å stille seg opp lenge før gaten åpnet. Når boarding startet varslet SAS at de fra gate 20 og bakover skulle gå på først. Vi var blandt disse. Når jeg kom på flyet så telte jeg minst 18 personer som ikke forstod poenget med dette og blokkerte veien for oss.

Til slutt var vi i luften, og var der oppe i over 5 timer. Når vi landet sør for det majestetiske fjellet Teide var temperaturen behagelige 22 grader. Vi visste fortsatt ikke hvilket hotell vi havnet på. Dette fikk vi snart klarhet i, når vi møtte Apollo guiden utenfor flyplassen. Vi havnet på Las Floritas, som viste seg å være et greit hotell. Vi fikk en stor leilighet i 2.etg ved bassenget, akkurat som jeg ønsket meg.

Når vi var på plass i leiligheten så skiftet vi og gikk ut for å spise. Vi startet ferien med en spansk klassiker, Paella. Et godt måltid ved stranden, kun avbrutt av irriterende selgere. Vi bestemte oss raskt for å ikke sitte på ett av de ytterste bordene.

På vei hjem så hadde de andre kakkerlakkene selgerne kommet ut av skjulene sine også. Det så ut til å være tre arter: Afrikanere – selger solbriller og klokker; Asiater – selger leker som lyser; Europeere – prøver å lure deg inn på middelmådige restauranter.

Balkong

Flott balkong med utsikt mot bassenget. Her spiste vi frokost og lunsj.

Dette har så langt vært det verste med reisen. Vi blir sikkert vant til det etterhvert, men det er værre enn andre plasser vi har vært. Det minnet meg mest om selgerne i Kairo, bortsett fra at her er de mer sprett utover og ikke klynget rundt turristatraksjoner.

Når vi så etter en plass å spise dessert så ble vi forsøkt lurt inn tre ganger til samme plass i løpet av 20 meter, og bestemte oss for å gå videre istedenfor å sjekke utvalget, som vi egentlig hadde tenkt. Jeg fortalte innhenter nr. 3 klart og tydelig: “Sorry, but you’re too anoying. We’re going somewhere else!”. Han ble ikke særlig fornøyd, men det var ikke vårt problem. Hvis jeg ikke hadde vært så irritert skulle jeg kommet på noe mer kreativt. Vi får se hvordan det går senere i uken.

Dag 2

Vi sov lenge, og spiste frokost som vi hadde kjøpt dagen før. Å spise i leiligheten er en god måte å spare penger på hvis frokost ikke er inkludert i prisen. Nå ser det likevel ut som at vi kunne sluppet billig unna på restaurant også, da noen selger engelsk frokost helt ned i 3€.

Etterpå leide vi oss solstoler ved bassenget. Planen var egentlig å bade litt også, helt til vi kjente på temperaturen. Det ser ut som at vi kun kommer til å bade i sjøen, som føltes en god del varmere. Vi spiste en enkel, tidlig middag på en restaurant rett bortenfor hotellet. Hamburgeren var tydeligvis ferdigmat, så dit tenker vi ikke å gå tilbake. Jeg går ikke på restaurant for å kjøpe samme burger som de serverer på burgersjappene lenger borte i gaten. Ettermiddagen ble brukt på hotellet hvor vi har lest, da solen var borte fra bassengområdet allerede klokken 18.

Dag 3

TV

TVen hadde faktisk myntbetaling. Ble ikke brukt.

Vi sto tidligere opp enn de to første dagene. Vi spiste frokost, solte oss ved bassenget, spiste lunsj og gikk på stranden. Stranden var kjempefin med svart lavasand. Bølgene var akkurat passe høye til å være morsomme og ikke så høye at det var ubehagelig å bade. Vi fikk svømt litt og varmet oss i solen innimellom. Vannet var ikke så varmt at vi var ute i timesvis av gangen, men det var deilig å kjøle seg ned etter å ha vært litt i solen. På vei tilbake fra stranden kjøpte vi is, og på rommet dusjet vi og slappet av med bøker før vi gikk ut for å spise.

Vi endte opp på en italiensk vi-har-alt restaurant nære hotellet, hvor jeg bestilte grillmix og hun bestile kylling i soppsaus. Soppsausen smakte mer grillkrydder enn forventet, men var god. Grillmixen var skuffende da kjøttet ikke var krydret og pølsen smakte som norsk grillpølse. Ikke det man forventer hverken i spania eller på italiensk restaurant generelt. At rettene ble servert med mye grønnsaker var ett pluss. Blomkål, brokkoli og gulrot er skjeldne syn her nede.

Dag 4

Når vi sto opp var det overskyet, så vi bestemte oss for å gå en tur. Vi gikk til Los Christianos via Playa Del Vista, en flott strand med mange butikker og restauranter. Vi hadde ikke med oss badetøy, så det ble med synet. Etter nesten en time slo vi oss ned og spiste lunsj på en pizzeria/tapas bar i Los Christianos. Vi bestilte pizza med bbq kylling, som tydeligvis betyr pizza med biter av kyllingfilét og bbqsaus. Den var forsåvidt god, men ikke helt pizzerianivået jeg håpet på.

Vi gikk en tur gjennom gågaten i Los Christianos og fant ikke noe spesielt. På vei tilbake kjøpte vi hver sin store is, og rakk akkurat å spise den opp før regnet startet. Det startet rolig med litt duskregn, men det ble raskt fulgt av vind og litt kraftigere regn. Vi fortsatte hjem og slappet av på rommet mens vi ventet på at regnet skulle gå over.

Når regnet roet seg satte vi kursen mot en av de restaurantene vi hadde fått anbefalt. Mama Rosa viste seg å være en koselig restaurant med live musikk, i en liten gate litt bort fra hovedveien. Når vi kom dit var det fullt, men det var tydeligvis ikke noe nytt for dem, da det var eget venteområde med gode stoler. Etter en liten stund fikk vi velkomstdrink (Martini) og menyen.

Menyen var variert men ikke for lang, og det var mye spennende å velge i. Etter ca 15 minutter fikk vi tildelt bord, og vi bestillte da mat og drikke. Vi fikk også brød med tre typer smør til forrett. Jeg bestillte en lammerett, mens hun bestillte biff i soppsaus. Maten var nydelig og i passe posjonstørrelse. Tilbehøret var litt i enkleste laget, men hjalp til å fremheve smaken. Det er dessuten ikke ofte at kelneren tilbyr å kverne pepper på maten for deg, noe som sier litt om standarden.

Til dessert spiste jeg is med friske frukter (jordbær og kiwi), mens hun spiste is med varm sjokoladesaus. Vi drakk også hversin drink, en daiquiri til meg og en blue lagoon til henne (min anbefaling, som hun var veldig fornøyd med).

Dag 5

Basseng

Ett flott, stort basseng som var alt for kaldt.

Nok en gang ganske tidlig oppe (til feire å være). Det ble soling fram til lunsj, og etter lunsj slappet vi av med lesing på rommet før vi gikk til en tidlig middag. Denne gangen havnet vi på den nærmeste restauranten, Michelangelo, som er søsterrestauranten til Mama Rosa. Vi bestillte pizza, som var helt OK, men litt skuffende med tanke på gårsdagens middag. Desserten var derimot upåklagelig. Jeg spiste fresas con helados (jordbær med is), mens hun spiste brownies og is.

Etter middagen gikk vi en tur på butikken og derretter på en internettkafé for å sjekke hva som hadde skjedd hjemme i Norge. Vi oppdaget at vi egentlig ikke hadde gått glipp av noe spesielt, så vi sjekket mail og jeg sjekket Engadget.

Dag 6

Rolig dag med soling og bading. Frokost og lunsj på rommet. Til middag tok vi turen til Greek Corner, den eneste grekse restauranten på hele Tenerife. Formålen var hovedsakelig at samboeren skulle få spist gyros, men jeg er ikke fremmed for gresk mat jeg heller. Jeg endte opp med å bestille “mountain dish”, en rett med lammekjøtt kokt i fetaost servert med ris, potet og grønnsaker. Nydelig.

Dag 7

Den siste hele dagen på Tenerife tenkte vi egentlig å bruke i leiebil, men vi bestemte oss for å spare pengene til senere og kjørte nok en dag med soling og bading, etter en engelsk frokost på restaurant istedenfor å spise på hotellet. Til middag endte vi opp på samme restaurant som vi var på første dag, denne gangen med biff istedenfor paella. Jeg spiste entrecôte med peppersaus og hun spiste indrefilét. Kjøttet var bra, men sausen min var for tykk og svak på pepper. Likevel ble det en OK avslutning på en mer enn godkjent tur matmessig.

Dag 8

Hjemreisetid. Bussen hentet oss 11:40, et svært behagelig tidspunkt. Vi spiste på rommet og pakket med kjeks, brus og vann i håndbagasjen. Drikken drakk vi på veien siden det ikke er lov å ta den med gjennom sikkerhetskontrollen. Bagasjeinnsjekkingen gikk som normalt, og køen i sikkerhetskontrollen gikk fort. Vi spiste kjempegode baguetter mens vi ventet på flyet. I Norge får man absolutt ikke så gode baguetter, og de er ihvertfall ikke fylt med kjøtt fra et helt kyllingbryst slik disse var. Prisen på 5 euro var det derfor ingenting å klage på.

Flyturen hjem var grei, men lang. I setet lå det tax-free varer til oss, venner og familie. Vel hjemme ble det rett i seng, da jeg skulle ut på reise allerede dagen etter på jobb, og det til en ikke så behagelig tid (06:45). En vellykket ferie var over, og vi ser allerede fram til neste reise sammen.

Mål for 2011

Monday, 3. January 2011

I år vil jeg prøve å sette meg kortere mål enn i fjor. Hensikten er å få mer gjort samtidig som det er lettere å holde oversikt. Jeg startet på listen 3.januar, derfor er noen punkter krysset av allerede.

1. Kvartal
Lage mer variert mat [Kontinuerlig]
Komme i gang med trening [Done! Min. 2 ganger i uka.]
Gi ut ny iPhone app
Oppdatere minst 2 gamle apps [Done! Amazing Tic Tac Toe og Mine Searcher]
Gi gamle klær til Frelsesarmeen

Luftforurensningen i Bergen

Saturday, 20. November 2010

Luftkvaliteten i Bergen er nå tilbake på farlig nivå, og politikerne leker butikk som vanlig. Ingen strenge tiltak, ingen god informasjon og ingen forståelse av størrelsen på problemet.

Politikken – hasteløsninger og et spill for galleriet

Politikerne i Bergen framstår for meg som en vits i denne sammenhengen. De snakker og tar hastemøter, men bestemmer seg stort sett for å gjøre absolutt ingen ting. Man skulle trodd at med en hel sommer å klargjøre tiltak på så kunne det kanskje vært gjort noe forebyggende arbeid og blitt klargjort hastetiltak og en beredskapsplan, men det ser ikke ut til å være tilfelle.

Nå når varslingssystemet har lyst rødt i to dager på rad så har de bestemt seg for å gjøre ett eneste tiltak: vaske veien.

Greit, vaskingen hjelper en del mot svevestøvet, men det er ikke nok.  Det hjelper ikke heller ikke mot NO2. Her må det trafikkbegrensning til, og det må gjøres fra dag 1.

Det er ikke som om dette kom som en overraskelse. Vi vet hvilket vær som skaper problemer, og nå er det meldt slikt vær så langt metrologene kan se. Dette kan bety en uke eller mer med sykemelding for oss astmatikere og andre med luftveisplager. For å ikke snakke om de helseplagene slik luft skaper over tid i resten av befolkningen.

Tiltak (tips til politikerne)

På grunn av min situasjon har jeg lest og satt meg inn i forurensningsproblemene. Det er mye som kan gjøres med problemet og mange missforståelser om hvordan de oppstår. Først, noen tiltaksforslag.

Endre trafikkbildet

Trafikken står for en stor del av problemene, og er en av de enkleste å gjøre noe med uten å sette sentrum ut av spill.

  • Køprising. Det bør være veldig dyrt å kjøre inn i sentrum i rushtiden. Unntak for yrkessjåfører kan vurderes.
  • Parkeringsplasser ved bussknutepunkt. Ikke alle bor nær en bussholderplass, så det bør være mulig å kjøre til et knutepunkt og ta direktebuss til sentrum derifra.
  • Økt kapasitet på bybanen. Mange velger å kjøre fordi den ofte er full.
  • Flere busser på ruter der de er fulle. Bussen fra lønborglien er stappfull mellom 7 og 9. Et par ekstra busser kunne gitt sårt trengt kapasitet slik at matpakkekjørere får sitteplassene de maser etter.
  • Bedre bussruter. Bussene er ofte for sene og upraktiske for mange. De bør optimaliseres av logistikkeksperter og bør få mer sannsynlige tidsruter i rushtiden.
  • Mer miljøvenlige busser. Få flere over på gass og start testing av el-busser. Det brukes i andre land, og man bør se på muligheten for å bruke det her også.
  • Dieselavgift. Piggdekkavgift funker, det vil dieselavgift også. Selv om det vil gjøre mange sure så må vi få dieselbruken i sentrum ned. De skaper 10 ganger så mye lokalforurensning som bensin.
  • Utbedre køområder. Få bedre flyt slik at gjennomgangstrafikk står mindre i kø. Flere planfrie kryss trengs.
  • Ringvei øst må påbegynnes så snart som mulig. Trafikken på E39 må utenom sentrum.
  • Bygg ut bybanen så mye som mulig. Lagunen, Flesland og Åsane i første omgang.
  • Par- og oddetallskjøring i forurensede perioder.

Båttrafikken

  • Båtene må ikke få spy eksos når de står til kai. Gi de billige muligheter for strøm fra land.
  • Man bør vurdere å få til kailøsninger utenfor sentrum for gods som ikke skal til sentrum hvis det er praktisk og gjennomførbart.
  • Båttrafikk som ikke er strengt tatt nødvendig bør bli suspendert i de verste periodene.

Fyring

  • Få vekk vedfyring. Store avslag på varmepumper ved innbytte av vedovn.
  • Fjernvarme bør være alternativ for alle større bygninger i og rundt sentrum.
  • Sett en dato for da vedfyring vil bli straffbart i forurensede perioder.

Kontroller

  • Kjør gjevne kontroller for å følge opp alle forurensningsrelaterte regler. Dette inkluderer piggdekkavgift og eventuelle andre regler og avgifter som innføres.

Faktiske effekter av forurensningen (harde fakta!)

I nettaviser og på diskusjonsforum ser jeg mange som ikke forstår hvordan forurensningsproblemene i Bergen fungerer. Jeg blir provosert av mange utsagn jeg leser, og vil prøve å forklare hva som er fakta her.

NO2

NO2 er det kemiske symboldet for nitrogendioksid. Gassen er tett forbundet med forurensning fra forbrenningsmotorer. Dette betyr biler, båter oljefyring og andre ting som drives av fosilt drivstoff.

Hvor i kroppen gjør den skade?

Ved innånding vil 80-90 % av NO2 tas opp i blodsirkulasjonen. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for NO2 tas lite opp i de øvre luftveier og mesteparten av gassen trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der.

Hvem påvirkes mest?

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler en maksgrense på 40mg/m3 i årsgjennomsnitt og 200mg/m3 i perioder på under en time. Hvis man overstiger disse verdiene betyr det at man utsettes for økt helsefare.

Hvilke helseproblemer skapes av NO2?
Høye nivåer av NO2 forårsaker blandt annet økt sjanse for å utvikle astma og generelt lavere lungekapasitet hos befolkningen. Personer med astma får kraftig nedsatt lungekapasitet selv kort tids eksponering.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=401

PM10

PM10 står for “Particulate Matter below 10µm”, og er det tekniske navnet på svevestøv fra trafikk. Dette støvet oppstår gjerne på trafikkerte veier og spesielt når det brukes piggdekk. Støvet virvles opp i luften fra asfalten som slites. PM påvirker flere mennesker enn noen annen forurensning. PM består av blant annet sulfat, nitrat, ammoniakk, sodium klorid, karbon, mineralstøv og vann.

Hvor i kroppen gjør det skade?
PM10 påvirker i hovedsak lungene.

Hvem påvirkes mest?
Personer med luftveissykdommer vil få forværret sine sykdommer. Svevestøv kan føre til innleggelse på sykehus eller i verste fall død.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 20mg/m3 og et døgnnivå på under 50mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 100mg/m3 og svært dårlig luft på 150mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM10?

Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

PM2,5

PM2,5 står for “Particulate Matter below 2,5µm”. PM2,5 kommer i hovedsak fra eksos og vedfyring. PM2,5 regnes som enda farligere enn PM10, da det trenger lenger inn i kroppen på grunn av mindre størrelse på partiklene.

Hvor i kroppen gjør det skade?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet.

Hvem påvirkes mest?
PM2,5 påvirker hele befolkningen, men personer med luftveissykdommer vil merke forverring også ved mindre doser.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 10mg/m3 og et døgnnivå på under 25mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 50mg/m3 og svært dårlig luft på 100mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM2,5?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

Avkrefte myter (jo, du er en del av problemet!)

1. Bybanen hjelper ikke

Denne myten motstrider rasjonell tenking. Bybanen produserer nesten ikke utslipp i det hele tatt, så for hver person som tar bybanen får vi mindre utslipp. Effekten er dessverre ikke så veldig stor enda, fordi den dekker så lite av byens befolkning.  Hvis bybanen hadde gått fra Åsane til Flesland ville effekten på forurensningen vært mye større. Likevel oppfordrer jeg alle som kan til å la bilen stå og bruke bybanen, buss eller tog.

2. Trafikken er en ubetydelig del av forurensningen

En vanlig myte er at trafikken er ubetydelig i forhold til f.eks vedfyring og båttrafikk. Dette er nok en myte som har oppstått fordi man ikke ønsker å se at man selv er en del av problemet. På Wikipedia finner vi følgende:

Ettersom NO2-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten.

All forskning viser at biltrafikk utgjør en stor del av forurensninger i alle store byer. Det er lett å se forurensningen øke i rushtiden. Noen ganger vil likevel forensningen ikke gå ned når trafikken forsvinner. Årsaken til dette er det berømte Bergenslokket og lite vind. Da vil forurensningen henge i lufta en god stund etter den tetteste trafikken forsvinner. Vedfyring og andre forurensningskilder vil også bidra til å opprettholde forurensningsnivåene.

Kilde:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter

3. Å fjerne piggdekk hjelper ikke

Dette stemmer ikke. Forsøk i for eksempel Trondheim viser at dette fungerer svært godt. Der har de nå oppnådd målet sitt med over 80% over på piggfritt, og velger å avvikle gebyret. Du kan lese mer her.

Min situasjon og andre effekter (vi klager ikke for moro skyld!)

Som astatiker gjør forurensningen min hverdag vanskeligere. Jeg jobber i Bergen tingrett og har derfor ikke noe valg om jeg skal inn til sentrum eller ikke.

Forrige vinter når forurensningen var på sitt verste så var jeg sykemeldt i flere dager, og når gratisbussen ble flyttet hadde jeg ingen måte å komme meg ut av leiligheten på. Den gangen bodde jeg nemlig på Møhlenpris, og var mer eller mindre fanget i min egen leilighet. Det endte ganske raskt med at jeg flyttet ut av byen (Bergens Tidende), og merket da forbedringene med en gang.

Nå som jeg bor i Lønborglien har jeg ihvertfall muligheten til å være hjemme uten å oppleve store plager. Dessverre kan jeg ikke gjøre jobben min hjemmefra, da jeg som IKT-ansvarlig må være tilgjengelig for å løse problemer med f.eks skrivere og videokonferansesystemer. Derfor ender jeg opp med å kun lese e-post og hjelpe pr telefon, mens problemer står uløste eller må løses av ansatte som må ofre sine andre arbeidsoppgaver.

Jeg vet at jeg ikke er på langt nær den eneste med slike problemer. I en by som Bergen vil det nødvendigvis være mange med luftveisplager. Selv om det åpenbart er lurt for oss med plager å flytte ut av sentrum så er det ikke alltid like lett å bytte jobb.

Det kan være mange grunner til å beholde en jobb, for eksempel at man trives eller at det kan være vanskelig å finne en god jobb andre steder. Da er det dumt at man blir påtvunget et par uker med sykemelding hvert år.

Kort sagt så er det ikke så enkelt at man kan “løse” problemet ved å be alle astmatikere holde seg unna byen. Dessuten er ikke vi de eneste som blir påvirket av problemene. Så høy forrurensning som vi har i Bergen påvirker hele befolkningen. Forkortet levealder, økt sjanse for luftveissykdommer og økt barnedødlighet er påvist i byer med så mye forurensning.

Oppfordringer (gjør noe!)

Mine oppfordringer er at alle gjør så mye de kan for å bidra:

  • Reis kollektivt.
  • Må du kjøre, samkjør med flest mulig.
  • Ikke fyr med ved i sentrum. Bruk strøm, skaff varmepumpe.
  • Velg bensinbil over diesel hvis du har begge deler.
  • Fortell politikerne hva du syns om forgiftingen av befolkningen.
  • Ha forurensningen i tankene når det er valg.

Sitater (forstå alvoret!)

WHO

  • Air pollution is a major environmental risk to health and is estimated to cause approximately 2 million premature deaths worldwide per year.
  • Exposure to air pollutants is largely beyond the control of individuals and requires action by public authorities at the national, regional and even international levels.
  • The WHO Air quality guidelines represent the most widely agreed and up-to-date assessment of health effects of air pollution, recommending targets for air quality at which the health risks are significantly reduced.
  • By reducing particulate matter (PM10) pollution from 70 to 20 micrograms per cubic metre, we can cut air quality related deaths by around 15%.

The effects of PM on health occur at levels of exposure currently being experienced by most urban and rural populations in both developed and developing countries. Chronic exposure to particles contributes to the risk of developing cardiovascular and respiratory diseases, as well as of lung cancer. In developing countries, exposure to pollutants from indoor combustion of solid fuels on open fires or traditional stoves increases the risk of acute lower respiratory infections and associated mortality among young children; indoor air pollution from solid fuel use is also a major risk factor for chronic obstructive pulmonary disease and lung cancer among adults. The mortality in cities with high levels of pollution exceeds that observed in relatively cleaner cities by 15–20%. Even in the EU, average life expectancy is 8.6 months lower due to exposure to PM2.5 produced by human activities.

Epidemiological studies have shown that symptoms of bronchitis in asthmatic children increase in association with long-term exposure to NO2. Reduced lung function growth is also linked to NO2 at concentrations currently measured (or observed) in cities of Europe and North America.

Luftkvalitet.info

Veistøv – PM10
Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5–10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Forbrenningspartikler – PM2,5
Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.

Kutte kostnader i offentlig IKT

Tuesday, 26. October 2010

I USA har nylig “the Technology CEO Council” gitt ut en rapport med tittelen “One Trillion Reasons” om hvordan USA kan spare 1000 mrd dollar over 10 år på IKT innsparinger i det offentlige. Det tilsvarer ca det dobbelte av det norske oljefondet. Michael Dell mener rapporten inneholder enkle, testede metoder som samtidig gir økt produktivitet.

Rapporten nevner blandt andre ting sentralisering av servere, virtualisering og samordning av offentlig programvare (f.eks. lønnsystemer o.l.).

Da kan man jo spørre seg: Kan vi i Norge gjøre det også? Mine erfaringer med det offentlige gir et klart “tja“.

La meg forklare nærmere hva jeg mener. Ja, klart kan vi spare mye i IKT kostnader på å gjøre slike innsparinger. Alle de syv punktene nevnt i rapporten kan gjennomføres til en viss grad i norsk offentlig sektor. Men man kan ikke bare hoppe i det sånn uten videre å satse på at det går bra.

Advarsler basert på erfaring

Forarbeid koster, så gjør det riktig

Forprosjekter er en skummel sak. Her kan man gjøre alle tenkelige feil. For mye, for lite, feil fokus, for lite testing, feil testing, osv. osv. Et godt forprosjekt er begrenset til et spesifikt område som skal testes. Man må ha veldig klare rammer for hva prosjektet dekker. Man må ha et klart definert mål. Begrensningene er viktige for at prosjektet ikke skal pågå til evig tid og spore helt av.

I testfasen er det viktig at man tester i et system som ligner mest mulig på produksjonsmiljøet. Gjerne en hel virtuell kopi av produksjonsmiljøet om mulig. Man bør også teste flere muligheter, slik at man ser hva som fungerer best i praksis. Sluttbrukere bør inn tidlig for å gi tilbakemeldinger på fordeler og mangler.

Jeg kunne egentlig skrevet om dette i timesvis, men jeg skal begrense meg til dette. Dere forstår tegninga. En god prosjektleder er helt nødvendig i så store og viktige prosjekter som det er snakk om her.

Ha fokus på sluttbrukeren

Alt for mange ganger forsøker man å gjøre endringer og/eller innsparinger uten å tenke på sluttbrukeren. Når alt kommer til alt så er IKT et verktøy for sluttbrukeren, og man må derfor aldre miste fokus fra dette. Man skal ikke skifte programvare fordi man får en fancy ny funksjon man aldri kommer til å bruke, og man oppgraderer ikke grensesnittet for å gjøre det mer fancy. Dette er også en egen bloggpost som jeg kommer til å skrive, så jeg lar det være med dette.

Sentralisering skaper sårbarhet

Dette har jeg i min relativt korte karriere sett flere ganger allerede. Man sentraliserer for å spare penger, men sluttresultatet er at sluttbrukeren får flere og oftere problemer. Da hjelper det ikke at det er færre servere å administrere for IKT avdelingen når det er arbeidet sluttbrukeren gjør som faktisk teller for organisasjonen. Når penn og papir er mer effektivt enn digital arkivering så er det noe galt.

Derfor er det viktig at man har gode feilsøkingsrutiner, kort responstid og ekstremt god redundans. Ett sentralisert system for flere tusen brukere må være nede svært skjeldent, og må da opp igjen på få minutter. Her er rutiner og kort vei fra sluttbruker til driftsteamet svært viktig.

Mine erfaringer og tanker om hva som virker best

Virtualiser først, sentralisere senere

Å virtualisere servere er ikke det vanskeligste i verden. Mange har kompetanse på dette, og relativt lite kan gå galt. Og hvis det skulle gjøre det, så kan man alltid rulle tilbake til den fysiske serveren på kort tid. På denne måten kan man ta den tiden man trenger helt til så mye som mulig er virtualisert. Først da bør man tenke på å sentralisere. Siden virtuelle servere er enkle å flytte betyr det da også at man enkelt kan rulle tilbake hvis det skulle oppstå uforutsette problemer. Og det bringer meg til neste punkt:

Det er ingen skam å snu

Hvis et system eller et prosjekt ikke fungerer som det skal, ikke vær redd for å snu. Det er alt for mange prosjekter som har kjørt firma konkurs fordi det har blitt prestisjeprosjekter i ledelsen når det burde vært kastet ut for lenge siden. Dette gjelder også i det offentlige. Nye systemer blir dyttet inn i drift selv om alle varsellamper blinker og hyler, og først når brukerne står med høygaffler utenfor døra velger man å snu. Da er det gjerne så sent at snuopperasjonen koster like mye som prosjektet gjorde i seg selv.

Et mye bedre alternativt er å stoppe eller snu i tide, finne ut hva som gikk galt og hvorfor, og finne en løsning. Kanskje er løsningen å bytte leverandør, kanskje er løsningen å beholde den gamle løsningen. Det viktigste er at man ikke dytter inn noe nytt bare fordi man har sagt at man skal gjøre det. Da får man heller ta på seg skylda for en fiasko og gi beskjeden om at prosjektet er utsatt og hvorfor.

Ha fokus på sluttbruker

Ja, jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte. IKT er ett verktøy for sluttbrukerne som gjør de egentlige oppgavene til organisasjonen. Derfor må man ha fokus på hva de har behov for, og hvordan man kan hjelpe de å få gjort jobben sin best mulig.

Disclaimer
Ikke alt som er nevnt her er erfaringer fra noen av mine arbeidsgivere. Mye er informasjon som jeg har lest og studert fra andre organisasjoner og bedrifter, og noe er fiktive situasjoner.

Velkommen

Friday, 15. October 2010

Velkommen til min norske blogg. Jeg har allerede skrevet mye på min engelske blogg, så jeg anbefaler å sjekke den også.

Det vil være forskjellig innhold på bloggene. Jeg vil legge fokus på norske saker på denne bloggen, men vil også oversette de mest aktuelle postene når jeg føler for det.

Du kan også bruke kontaktskjemaet til å kontakte meg, eventuelt bruke twitter eller e-post.

Håper du stikker innom innimellom, og legger igjen en hilsen.