Politikk: Miljøet (i Bergen)

Saturday, 10. September 2011

Den viktigste saken for meg i årets kommunevalg er miljøet. Ikke fordi jeg drømmer om å redde planeten eller fordi jeg syns Bergen trenger flere trær, men på grunn av forurensningen om vinteren.

Jeg er en av mange som sliter med pusten når forurensningen inntar Bergen. Hver vinter når det er kaldt og vindstille så er det fare for at det oppstår inversjon, som fører til et stillestående lokk over byen.

Dette er klart den største utfordringen byen har i dag, da det gjør friske folk syke og syke folk sykere.

Partienes ståsted
De fleste partiene i Bergen er enige om at det må gjøres noe med luftproblemet. Forskjellen er på hvilken måte de ønsker å løse problemet. Etter å ha lest flere debatter, partiprogrammet og medieuttalelser så er min oppfatning av saken slik:

Byluftlisten, Venstre og MIljøpartiet De Grønne virker å være de mest aggressive i sin miljøpolitikk.

De fleste andre partiene er opptatte av saken, men setter det ikke før annen politikk. De partiene jeg har minst troen på er Høyre og FRP, både på grunn av uttalelser og handlinger i de siste par årene.

Spesielt FRP har stadfestet sin ignoranse til problemet ved å snakke om ting som “retten til parkeringsplass i sentrum”. Et parti som setter parkeringsplasser foran liv og helse bør ingen stemme på. Samme hvor mye du er enig i resten av deres politikk.

Mine håp for valget
Spesifikt på grunn av dette håper jeg på ett mer miljøbevisst bystyre etter valget. Optimalt sett ville jeg likt et bystyre som møter alle mine politiske ønsker, men det er svært usannsynlig. Derfor håper jeg på et bystyre med en overvekt fra venstresiden, slik at vi får fokus på mine to hjertesaker, miljøet og kollektivtrafikk. Så får de andre sakene vente til vi har fått løst miljøproblemene i byen.

Jeg har skrevet mye mer om miljøproblemene tidligere.

Luftforurensningen i Bergen

Saturday, 20. November 2010

Luftkvaliteten i Bergen er nå tilbake på farlig nivå, og politikerne leker butikk som vanlig. Ingen strenge tiltak, ingen god informasjon og ingen forståelse av størrelsen på problemet.

Politikken – hasteløsninger og et spill for galleriet

Politikerne i Bergen framstår for meg som en vits i denne sammenhengen. De snakker og tar hastemøter, men bestemmer seg stort sett for å gjøre absolutt ingen ting. Man skulle trodd at med en hel sommer å klargjøre tiltak på så kunne det kanskje vært gjort noe forebyggende arbeid og blitt klargjort hastetiltak og en beredskapsplan, men det ser ikke ut til å være tilfelle.

Nå når varslingssystemet har lyst rødt i to dager på rad så har de bestemt seg for å gjøre ett eneste tiltak: vaske veien.

Greit, vaskingen hjelper en del mot svevestøvet, men det er ikke nok.  Det hjelper ikke heller ikke mot NO2. Her må det trafikkbegrensning til, og det må gjøres fra dag 1.

Det er ikke som om dette kom som en overraskelse. Vi vet hvilket vær som skaper problemer, og nå er det meldt slikt vær så langt metrologene kan se. Dette kan bety en uke eller mer med sykemelding for oss astmatikere og andre med luftveisplager. For å ikke snakke om de helseplagene slik luft skaper over tid i resten av befolkningen.

Tiltak (tips til politikerne)

På grunn av min situasjon har jeg lest og satt meg inn i forurensningsproblemene. Det er mye som kan gjøres med problemet og mange missforståelser om hvordan de oppstår. Først, noen tiltaksforslag.

Endre trafikkbildet

Trafikken står for en stor del av problemene, og er en av de enkleste å gjøre noe med uten å sette sentrum ut av spill.

  • Køprising. Det bør være veldig dyrt å kjøre inn i sentrum i rushtiden. Unntak for yrkessjåfører kan vurderes.
  • Parkeringsplasser ved bussknutepunkt. Ikke alle bor nær en bussholderplass, så det bør være mulig å kjøre til et knutepunkt og ta direktebuss til sentrum derifra.
  • Økt kapasitet på bybanen. Mange velger å kjøre fordi den ofte er full.
  • Flere busser på ruter der de er fulle. Bussen fra lønborglien er stappfull mellom 7 og 9. Et par ekstra busser kunne gitt sårt trengt kapasitet slik at matpakkekjørere får sitteplassene de maser etter.
  • Bedre bussruter. Bussene er ofte for sene og upraktiske for mange. De bør optimaliseres av logistikkeksperter og bør få mer sannsynlige tidsruter i rushtiden.
  • Mer miljøvenlige busser. Få flere over på gass og start testing av el-busser. Det brukes i andre land, og man bør se på muligheten for å bruke det her også.
  • Dieselavgift. Piggdekkavgift funker, det vil dieselavgift også. Selv om det vil gjøre mange sure så må vi få dieselbruken i sentrum ned. De skaper 10 ganger så mye lokalforurensning som bensin.
  • Utbedre køområder. Få bedre flyt slik at gjennomgangstrafikk står mindre i kø. Flere planfrie kryss trengs.
  • Ringvei øst må påbegynnes så snart som mulig. Trafikken på E39 må utenom sentrum.
  • Bygg ut bybanen så mye som mulig. Lagunen, Flesland og Åsane i første omgang.
  • Par- og oddetallskjøring i forurensede perioder.

Båttrafikken

  • Båtene må ikke få spy eksos når de står til kai. Gi de billige muligheter for strøm fra land.
  • Man bør vurdere å få til kailøsninger utenfor sentrum for gods som ikke skal til sentrum hvis det er praktisk og gjennomførbart.
  • Båttrafikk som ikke er strengt tatt nødvendig bør bli suspendert i de verste periodene.

Fyring

  • Få vekk vedfyring. Store avslag på varmepumper ved innbytte av vedovn.
  • Fjernvarme bør være alternativ for alle større bygninger i og rundt sentrum.
  • Sett en dato for da vedfyring vil bli straffbart i forurensede perioder.

Kontroller

  • Kjør gjevne kontroller for å følge opp alle forurensningsrelaterte regler. Dette inkluderer piggdekkavgift og eventuelle andre regler og avgifter som innføres.

Faktiske effekter av forurensningen (harde fakta!)

I nettaviser og på diskusjonsforum ser jeg mange som ikke forstår hvordan forurensningsproblemene i Bergen fungerer. Jeg blir provosert av mange utsagn jeg leser, og vil prøve å forklare hva som er fakta her.

NO2

NO2 er det kemiske symboldet for nitrogendioksid. Gassen er tett forbundet med forurensning fra forbrenningsmotorer. Dette betyr biler, båter oljefyring og andre ting som drives av fosilt drivstoff.

Hvor i kroppen gjør den skade?

Ved innånding vil 80-90 % av NO2 tas opp i blodsirkulasjonen. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for NO2 tas lite opp i de øvre luftveier og mesteparten av gassen trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der.

Hvem påvirkes mest?

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler en maksgrense på 40mg/m3 i årsgjennomsnitt og 200mg/m3 i perioder på under en time. Hvis man overstiger disse verdiene betyr det at man utsettes for økt helsefare.

Hvilke helseproblemer skapes av NO2?
Høye nivåer av NO2 forårsaker blandt annet økt sjanse for å utvikle astma og generelt lavere lungekapasitet hos befolkningen. Personer med astma får kraftig nedsatt lungekapasitet selv kort tids eksponering.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=401

PM10

PM10 står for “Particulate Matter below 10µm”, og er det tekniske navnet på svevestøv fra trafikk. Dette støvet oppstår gjerne på trafikkerte veier og spesielt når det brukes piggdekk. Støvet virvles opp i luften fra asfalten som slites. PM påvirker flere mennesker enn noen annen forurensning. PM består av blant annet sulfat, nitrat, ammoniakk, sodium klorid, karbon, mineralstøv og vann.

Hvor i kroppen gjør det skade?
PM10 påvirker i hovedsak lungene.

Hvem påvirkes mest?
Personer med luftveissykdommer vil få forværret sine sykdommer. Svevestøv kan føre til innleggelse på sykehus eller i verste fall død.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 20mg/m3 og et døgnnivå på under 50mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 100mg/m3 og svært dårlig luft på 150mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM10?

Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

PM2,5

PM2,5 står for “Particulate Matter below 2,5µm”. PM2,5 kommer i hovedsak fra eksos og vedfyring. PM2,5 regnes som enda farligere enn PM10, da det trenger lenger inn i kroppen på grunn av mindre størrelse på partiklene.

Hvor i kroppen gjør det skade?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet.

Hvem påvirkes mest?
PM2,5 påvirker hele befolkningen, men personer med luftveissykdommer vil merke forverring også ved mindre doser.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 10mg/m3 og et døgnnivå på under 25mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 50mg/m3 og svært dårlig luft på 100mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM2,5?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

Avkrefte myter (jo, du er en del av problemet!)

1. Bybanen hjelper ikke

Denne myten motstrider rasjonell tenking. Bybanen produserer nesten ikke utslipp i det hele tatt, så for hver person som tar bybanen får vi mindre utslipp. Effekten er dessverre ikke så veldig stor enda, fordi den dekker så lite av byens befolkning.  Hvis bybanen hadde gått fra Åsane til Flesland ville effekten på forurensningen vært mye større. Likevel oppfordrer jeg alle som kan til å la bilen stå og bruke bybanen, buss eller tog.

2. Trafikken er en ubetydelig del av forurensningen

En vanlig myte er at trafikken er ubetydelig i forhold til f.eks vedfyring og båttrafikk. Dette er nok en myte som har oppstått fordi man ikke ønsker å se at man selv er en del av problemet. På Wikipedia finner vi følgende:

Ettersom NO2-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten.

All forskning viser at biltrafikk utgjør en stor del av forurensninger i alle store byer. Det er lett å se forurensningen øke i rushtiden. Noen ganger vil likevel forensningen ikke gå ned når trafikken forsvinner. Årsaken til dette er det berømte Bergenslokket og lite vind. Da vil forurensningen henge i lufta en god stund etter den tetteste trafikken forsvinner. Vedfyring og andre forurensningskilder vil også bidra til å opprettholde forurensningsnivåene.

Kilde:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter

3. Å fjerne piggdekk hjelper ikke

Dette stemmer ikke. Forsøk i for eksempel Trondheim viser at dette fungerer svært godt. Der har de nå oppnådd målet sitt med over 80% over på piggfritt, og velger å avvikle gebyret. Du kan lese mer her.

Min situasjon og andre effekter (vi klager ikke for moro skyld!)

Som astatiker gjør forurensningen min hverdag vanskeligere. Jeg jobber i Bergen tingrett og har derfor ikke noe valg om jeg skal inn til sentrum eller ikke.

Forrige vinter når forurensningen var på sitt verste så var jeg sykemeldt i flere dager, og når gratisbussen ble flyttet hadde jeg ingen måte å komme meg ut av leiligheten på. Den gangen bodde jeg nemlig på Møhlenpris, og var mer eller mindre fanget i min egen leilighet. Det endte ganske raskt med at jeg flyttet ut av byen (Bergens Tidende), og merket da forbedringene med en gang.

Nå som jeg bor i Lønborglien har jeg ihvertfall muligheten til å være hjemme uten å oppleve store plager. Dessverre kan jeg ikke gjøre jobben min hjemmefra, da jeg som IKT-ansvarlig må være tilgjengelig for å løse problemer med f.eks skrivere og videokonferansesystemer. Derfor ender jeg opp med å kun lese e-post og hjelpe pr telefon, mens problemer står uløste eller må løses av ansatte som må ofre sine andre arbeidsoppgaver.

Jeg vet at jeg ikke er på langt nær den eneste med slike problemer. I en by som Bergen vil det nødvendigvis være mange med luftveisplager. Selv om det åpenbart er lurt for oss med plager å flytte ut av sentrum så er det ikke alltid like lett å bytte jobb.

Det kan være mange grunner til å beholde en jobb, for eksempel at man trives eller at det kan være vanskelig å finne en god jobb andre steder. Da er det dumt at man blir påtvunget et par uker med sykemelding hvert år.

Kort sagt så er det ikke så enkelt at man kan “løse” problemet ved å be alle astmatikere holde seg unna byen. Dessuten er ikke vi de eneste som blir påvirket av problemene. Så høy forrurensning som vi har i Bergen påvirker hele befolkningen. Forkortet levealder, økt sjanse for luftveissykdommer og økt barnedødlighet er påvist i byer med så mye forurensning.

Oppfordringer (gjør noe!)

Mine oppfordringer er at alle gjør så mye de kan for å bidra:

  • Reis kollektivt.
  • Må du kjøre, samkjør med flest mulig.
  • Ikke fyr med ved i sentrum. Bruk strøm, skaff varmepumpe.
  • Velg bensinbil over diesel hvis du har begge deler.
  • Fortell politikerne hva du syns om forgiftingen av befolkningen.
  • Ha forurensningen i tankene når det er valg.

Sitater (forstå alvoret!)

WHO

  • Air pollution is a major environmental risk to health and is estimated to cause approximately 2 million premature deaths worldwide per year.
  • Exposure to air pollutants is largely beyond the control of individuals and requires action by public authorities at the national, regional and even international levels.
  • The WHO Air quality guidelines represent the most widely agreed and up-to-date assessment of health effects of air pollution, recommending targets for air quality at which the health risks are significantly reduced.
  • By reducing particulate matter (PM10) pollution from 70 to 20 micrograms per cubic metre, we can cut air quality related deaths by around 15%.

The effects of PM on health occur at levels of exposure currently being experienced by most urban and rural populations in both developed and developing countries. Chronic exposure to particles contributes to the risk of developing cardiovascular and respiratory diseases, as well as of lung cancer. In developing countries, exposure to pollutants from indoor combustion of solid fuels on open fires or traditional stoves increases the risk of acute lower respiratory infections and associated mortality among young children; indoor air pollution from solid fuel use is also a major risk factor for chronic obstructive pulmonary disease and lung cancer among adults. The mortality in cities with high levels of pollution exceeds that observed in relatively cleaner cities by 15–20%. Even in the EU, average life expectancy is 8.6 months lower due to exposure to PM2.5 produced by human activities.

Epidemiological studies have shown that symptoms of bronchitis in asthmatic children increase in association with long-term exposure to NO2. Reduced lung function growth is also linked to NO2 at concentrations currently measured (or observed) in cities of Europe and North America.

Luftkvalitet.info

Veistøv – PM10
Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5–10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Forbrenningspartikler – PM2,5
Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.