PC-salg på riktig måte

Friday, 30. March 2012

Endelig!

Det er mulig mange har gjort dette før, men jeg føler Multicom endelig har gjort det riktige for sluttkunden med produktet “100% FERDIG!”. Dette er på ingen måte en reklame for Multicom, jeg vil bare applaudere de for å gjøre det riktige.

Konseptet “100% FERDIG!” går ut på at de selger komplette PC-pakker med all nødvendig software og tilbehør medfølgende, ferdig satt opp uten noe tull.

Pakken inneholder Windows, antivirus (inkl. lisens i PCens levetid), Word og Excel. Alt en vanlig bruker forventer ut i fra f.eks maskinen de har på jobb. Men kanskje viktigst av alt, det er satt opp uten noen form for bloatware eller annen programvare som brukeren ikke ønsker.

Så kort og greit: Gratulerer, Multicom, med et produkt som jeg vil anbefale venner og kjente som ønsker en Windows-PC ferdig oppstatt uten noe tull.

Les mer om “100% FERDIG!”

Forurensning i Bergen

Wednesday, 16. November 2011

Jeg har alerede skrevet side opp og side ned om dette, men vil gå over de viktigste missforståelsene i debattene som går:

Myte: Eksos er ikke den viktigste kilden til forurensning

Hver gang debatten kommer opp, er det alltid noen som sier at det må være vedfyringen som forurenser mest, fordi det lukter ved. Faktum er at som oftest så kommer forurensningen i Bergen i form av NO2 og svevestøv. NO2 kommer i all hovedsak fra forbrenningsmotorer, og aller mest fra dieselmotorer.

Det er et direkte bevis for at motorer er den verste kilden til forurensning. NO2 gir plager som  nedsatt lungekapasitet, hosting og slim i halsen, spesielt hos personer med lungesykdommer som astma og kols.

Den riktige løsningen

Angrip problemet på alle fronter.

  • Få gjennomgangstrafikken ut av sentrum
  • Gi båtene strøm fra land så de kan skru av motorene når de ligger til kai
  • Bedre busstilbud med gassbusser
  • Fjern avgiftsfordelene til dieselbiler
  • Bygg bybanen videre til flere bydeler
  • Bygg flere og større innfartsparkeringer med billig ekspressbuss (billigere enn bomprisen)
  • Utbedre køområder så bilene forurenser kortere
  • Gi tilbud for å skifte forurensende ovner med effektive varmepumper
  • Mer fjernvarme til store bygg (ikke oljefyring)
  • Ha krisetiltak klare til å innføres på kort varsel:
    • Midlertidig økt bomavgift
    • Midlertidig ekstra busser
    • Par/oddetallskjøring
    • Ha kontroller for par/oddetallskjøringen (ikke skriv i avisen at det ikke håndheves, folk er kyniske nok til å kjøre uansett da)

Politikk: Innvandring

Friday, 19. August 2011

Jeg starter min serie med politiske poster med ett av de vanskeligste temaene i norsk politikk: Innvandring. Det virker som om de fleste har en mening, men er litt redd for å komme med den under en debatt. Andre er veldig åpne om sine meninger, og skaper alltid bråk når de ytrer seg i media.

Fakta om innvandring

Statistikk fra ssb.no

Mye av det man leser i media tyder på at innvandring betyr “Muslimske utlendinger som kommer til Norge”. Fakta er at mesteparten av innvandringen til Norge kommer fra Europa. SSB viser til at de to landene vi får flest innvandrere fra er Polen og Sverige. Dette er for det meste arbeidsinnvandring, noe vi trenger for å dekke alle jobbene i f.eks byggebransjen.

Når vi har fått det ut av veien kan vi begynne å se på hva som er kontroversene rundt innvandringen til landet.

Mengden innvandring

Det er ikke noe problem å ha mye innvandring hvis det er riktig type innvandring. Vi bør ta inn mest mulig av de som kan tilføre landet noe verdifullt, og de som er i stor fare der de kommer fra. Vi bør legge mest mulig til rette for at alle som kommer inn til landet fort kan komme i jobb og bli en del av det norske samfunnet. Det betyr ikke at vi krever at noen endrer sin kultur eller religion, med mindre det strider med norske lover.

Kultur

Det virker på meg som om mange er redd for at innvandringen skal skade vår norske kultur. Politikere på det ekstreme høyre snakker ofte om islamisering av Norge. Jeg skal ikke gå så alt for mye inn på religion, da det er et eget tema. Men kort sagt så mener jeg:

  • Vår kultur er ikke i fare, så vi trenger ikke å gjøre noe drastisk.
  • Hvis vi unngår for stor tetthet av innvandrere fra samme kulturer (f.eks over 10%) i samme områder, så vil vi lettere kunne unngå minisamfunn som lever for seg selv.
    • I enkelte områder av Oslo har det blitt for tett. Løsningen er ikke tvangsflytting, men spesifikke integreringstiltak rettet mot området. Spesielt skoler bør få ekstra oppmerksomhet.
  • Vi må fokusere på integrering via likestilt opplæring i grunnskolen. Kultur skal man lære om, ikke påtvinges.
    • Alle religioner må likestilles som læringsobjekt. Det er greit å lære mer om kristendommen siden den er vår historie for de siste tusen år, men den må ikke fremstilles som mer korrekt en de andre.
    • Lærebøkene bør være skrevet fra et ateistisk eller agnostisk synspunkt.
  • Vi bør som enkeltpersoner bli flinkere til å invitere våre naboer på hendelser. Ikke skill dine naboer eller kolleger etter kultur.

Kriminalitet

Kriminalstatistikken lyver ikke. Innvandrere gjør prosentvis mer kriminalitet enn norske statsborgere. Man kan lete så mye man vil etter årsaken til dette, men jeg vil istedenfor se på løsninger på problemet.

Jeg vil ikke se bort i fra muligheten for at mange kriminelle kommer til Norge på grunn av de lave straffene og vår rikdom. Derfor må vi bli flinkere til å sende de kriminelle ut igjen.

  • Innvandrere som utfører en kriminell handling etter å ha kommet til landet må returneres umiddelbart.
    • Hvis innvandrere vet at de returneres vil de som har en god grunn til å komme til landet ikke gjøre noe ulovlig.
    • De som likevel gjør noe ulovlig er klar over reglene, og må ta konsekvensene.

Økonomi

Mange jeg har snakket med er frustrete over trygdefordelene invandrere får. De får fordeler som vi må jobbe hele livet for å opparbeide. Jeg mener det blir feil. Selv minstepensjon i Norge er bedre enn tilbudet de har der de kommer fra, og hvis de er flykninger så bør de være mer enn fornøyde med den samme ordningen som norske statsborgere har.

  • Det bør være økonomisk likestilling. Ingen fordeler til innvandrere.
  • Innvandrere med høy utdanning bør få lettere statsborgerskap. De er en ressurs landet har bruk for.
  • Det bør ikke lønne seg på noen måte å leve på trygd for innvandrere. De har høyere arbeidsledighet enn andre grupper, og mange utnytter systemet med vilje.
  • NAV bør ha strengere kontroller, spesielt av de som kommer inn i landet og går rett på trygd.
  • Innvandrere bør få et bra tilbud om norskutdanning slik at de lettere kan få en jobb og dermed bidra til det norske samfunnet.

Tanker om økonomiproblemene i USA og EU

Friday, 15. July 2011

Avisene skriver nå nesten daglig om økonomiproblemene i USA og EU. Skal vi tro de mest ekstreme overskriftene så er verden på kanten av en økonomisk kolaps.

Hvordan det skjedde

De økonomiske problemene i verden i dag er et resultat av personer, firmaer og land som  låner mer enn de har råd til. Man kan skylde på enkelthendelser som privatisering av sentralbanken i USA og utlån av mer penger enn bankene har, men alt dette kan spores tilbake til skjevfordeling og lån. Vi snakker rett og slett om et globalt overforbruk av penger.

Men hvordan kan det skje? Vi kan jo ikke kjøpe mer arbeidskraft eller produkter enn det som eksisterer? Nei, det som har skjedd er at store deler av pengene har havnet hos noen få og ikke lenger er i omløp. Istedenfor så bruker de som egentlig har bruk for pengene lån for å dekke opp for mangelen. Resultatet er et økt økonomisk skille mellom fattig og rik.

Problemet med lån

Lån er i de fleste tilfeller et dårlig produkt for lånetaker. Man Bruker penger man ikke har, og betaler for muligheten til å gjøre dette med mer penger. De eneste tilfellene hvor lån lønner seg er hvor man forventer å ha større verdier senere slik at man kan betale tilbake lånet. Et godt eksempel er boliglån, hvor man sitter igjen med en håndfast verdi når lånet er nedbetalt.

Problemene oppstår når man tar opp lån til å finansiere forbruk istedenfor oppbygging av verdier. I global sammenheng er dette for eksempel når et land tar opp lån for å finansiere sosiale tjenester istedenfor å bruke pengene på ett engangsprosjekt som kutter kostnader på neste års budsjett.

Sunn fornuft sier at man ikke skal ta opp lån med mindre man har klare planer og intensjoner om å betale lånet tilbake til en bestemt tid. De landene som nå er i finanstrøbbel har ikke fulgt dette rådet. De har heller ikke brydd seg om å ta tak i problemene på ett tidspunkt hvor det ville vært relativt enkelt å rydde opp i sakene.

Istedenfor å ta tak i lånene har politikere i årevis tatt opp mer lån for å betale lånet og for å kjøpe tjenester til folket for å bli gjenvalgt. Nedbetaling av lån har alltid kunne vente til neste regjerning.

Det hele minner litt om en forvokst episode av luksusfellen.

Mulige løsninger

For å rette opp i problemene så må man ta harde grep. Som vi har sett i Hellas så er ikke dette så enkelt som man kanskje tror. Man må gjøre kraftige grep for å snu båten i riktig retning, helst uten å la det gå for mye ut over folk flest. Det første man må gjøre er å kutte utgifter. Tjenester som ikke er nødvendige må bort. Overforbruk må reduseres. Skatter må økes.

Hvordan kan man gjøre dette uten at det går ut over folk flest og økonomien til private selskaper? Mine forslag er som følger:

Det vanligste argumentet mot å skattelegge de rike er at man hindrer investeringer i private bedrifter. Dette er bare tull. Hvis man har en høy formueskatt vil rike mennesker oppfordres til å investere pengene sine istedenfor å la de stå i banken og bli skattlagt. La de som sitter på mer penger enn de noen gang vil ha bruk for betale tilbake til fellesskapet som har gitt de muligheten til å skaffe formuen i første omgang. Få pengene i omløp, enten vi skatter eller via insentiver til å investere de.

  • Reduser midler til militæret

Dette gjelder spesielt USA, men også andre land. Militæret skal være et forsvar i nødstilfelle. Med dagens situasjon hvor vi har FN og NATO kan de fleste land nedbemanne i militæret. Dette reduserer utgifter og frigir arbeidskraft. I Norge har vi over lengre tid gradvis nedbemannet i militæret, og vi har ikke blitt invadert av den grunn.

Det fins nok flinke folk som ikke krever flere titalls millioner i lønn. Sett ned lønnen til ledere og bruk litt ekstra ressurser på å finne flinke folk, gjerne i egne rekker og nyutdannede.

  • Reduser unødvendig innvandring

Innvandring koster penger. Reduser det til man har stabilisert økonomien og nedbetalt gjelden. Hvordan dette kan gjøres på en effektiv og etisk måte tenker jeg å skrive mer om senere. Noen punkter er å automatisk sende ut de som gjør noe straffbart og å ha unntak for høyt utdannede som kan språket.

  • Lag en frivillig heving av pensjonsalderen (og øk den faste pensjonsalderen gradvis proposjonelt med forventet levealder)

Jeg blir sint hver gang jeg leser om en eldre person som er flink i jobben sin som blir tvingt til å gå av med pensjon. La folk jobbe så lenge de vil og så lenge bedriften vil ha de. Staten bør kunne subsidiere lønnen med opp til statlig pensjonssum for personer som ønsker å jobbe. Det er den helhetlige økonomien i landet som teller.

  • Stimuler oppretting av nye arbeidsplasser

Hvis en ny arbeidsplass koster mindre å opprette enn skatten man vil tjene inn i de neste årene så er det verdt det.

  • Finn skatte- og velferdssnyltere

Hvis man finner nok av de vil man også skremme folk bort fra å prøve seg etter hvert. Noen vil det alltid være, men i de fleste land vil det nok lønne seg å ta flest mulig.

  • Skatt på overskudd i bedrifter

Bedrifter som går med en hvis prosent overskudd bør også bidra til fellesskapet som lar dem eksistere.

  • Effektivisere statlige organer

Det er alt for mange statlige byråkratier som koster staten mye mer enn nødvendig. Staten bør ikke være redde for å automatisere noens jobb. De kan alltids gjøre noe annet nyttig for samfunnet. En mulighet er å opprette en effektiviseringsgruppe som ser på alle statlige organer etter tur og har myndighet til å endre rutinger og foreta budsjettkutt. Teknologier som videokonferanse, automatisert saksflyt og digital arkivering kan gi millionbesparelser.

  • Slutte å selge ut profitable statlige selskaper
  • Normaliser dyre tjenester til samme nivå som andre land
  • Regulere private selskaper som leverer sosiale tjenester på vegne av staten (privat helsevesen o.l.) med tanke på den totale samfunnskostnaden

På ett eller annet tidspunkt må landene ta ett oppgjør med gjelden sin, og det lønner seg å gjøre det så fort som mulig. Partier som er redd for å miste stemmer ved å kutte kostnader bør opplyse folket om konsekvensene ved å ikke gjøre det.

Kutte kostnader i offentlig IKT

Tuesday, 26. October 2010

I USA har nylig “the Technology CEO Council” gitt ut en rapport med tittelen “One Trillion Reasons” om hvordan USA kan spare 1000 mrd dollar over 10 år på IKT innsparinger i det offentlige. Det tilsvarer ca det dobbelte av det norske oljefondet. Michael Dell mener rapporten inneholder enkle, testede metoder som samtidig gir økt produktivitet.

Rapporten nevner blandt andre ting sentralisering av servere, virtualisering og samordning av offentlig programvare (f.eks. lønnsystemer o.l.).

Da kan man jo spørre seg: Kan vi i Norge gjøre det også? Mine erfaringer med det offentlige gir et klart “tja“.

La meg forklare nærmere hva jeg mener. Ja, klart kan vi spare mye i IKT kostnader på å gjøre slike innsparinger. Alle de syv punktene nevnt i rapporten kan gjennomføres til en viss grad i norsk offentlig sektor. Men man kan ikke bare hoppe i det sånn uten videre å satse på at det går bra.

Advarsler basert på erfaring

Forarbeid koster, så gjør det riktig

Forprosjekter er en skummel sak. Her kan man gjøre alle tenkelige feil. For mye, for lite, feil fokus, for lite testing, feil testing, osv. osv. Et godt forprosjekt er begrenset til et spesifikt område som skal testes. Man må ha veldig klare rammer for hva prosjektet dekker. Man må ha et klart definert mål. Begrensningene er viktige for at prosjektet ikke skal pågå til evig tid og spore helt av.

I testfasen er det viktig at man tester i et system som ligner mest mulig på produksjonsmiljøet. Gjerne en hel virtuell kopi av produksjonsmiljøet om mulig. Man bør også teste flere muligheter, slik at man ser hva som fungerer best i praksis. Sluttbrukere bør inn tidlig for å gi tilbakemeldinger på fordeler og mangler.

Jeg kunne egentlig skrevet om dette i timesvis, men jeg skal begrense meg til dette. Dere forstår tegninga. En god prosjektleder er helt nødvendig i så store og viktige prosjekter som det er snakk om her.

Ha fokus på sluttbrukeren

Alt for mange ganger forsøker man å gjøre endringer og/eller innsparinger uten å tenke på sluttbrukeren. Når alt kommer til alt så er IKT et verktøy for sluttbrukeren, og man må derfor aldre miste fokus fra dette. Man skal ikke skifte programvare fordi man får en fancy ny funksjon man aldri kommer til å bruke, og man oppgraderer ikke grensesnittet for å gjøre det mer fancy. Dette er også en egen bloggpost som jeg kommer til å skrive, så jeg lar det være med dette.

Sentralisering skaper sårbarhet

Dette har jeg i min relativt korte karriere sett flere ganger allerede. Man sentraliserer for å spare penger, men sluttresultatet er at sluttbrukeren får flere og oftere problemer. Da hjelper det ikke at det er færre servere å administrere for IKT avdelingen når det er arbeidet sluttbrukeren gjør som faktisk teller for organisasjonen. Når penn og papir er mer effektivt enn digital arkivering så er det noe galt.

Derfor er det viktig at man har gode feilsøkingsrutiner, kort responstid og ekstremt god redundans. Ett sentralisert system for flere tusen brukere må være nede svært skjeldent, og må da opp igjen på få minutter. Her er rutiner og kort vei fra sluttbruker til driftsteamet svært viktig.

Mine erfaringer og tanker om hva som virker best

Virtualiser først, sentralisere senere

Å virtualisere servere er ikke det vanskeligste i verden. Mange har kompetanse på dette, og relativt lite kan gå galt. Og hvis det skulle gjøre det, så kan man alltid rulle tilbake til den fysiske serveren på kort tid. På denne måten kan man ta den tiden man trenger helt til så mye som mulig er virtualisert. Først da bør man tenke på å sentralisere. Siden virtuelle servere er enkle å flytte betyr det da også at man enkelt kan rulle tilbake hvis det skulle oppstå uforutsette problemer. Og det bringer meg til neste punkt:

Det er ingen skam å snu

Hvis et system eller et prosjekt ikke fungerer som det skal, ikke vær redd for å snu. Det er alt for mange prosjekter som har kjørt firma konkurs fordi det har blitt prestisjeprosjekter i ledelsen når det burde vært kastet ut for lenge siden. Dette gjelder også i det offentlige. Nye systemer blir dyttet inn i drift selv om alle varsellamper blinker og hyler, og først når brukerne står med høygaffler utenfor døra velger man å snu. Da er det gjerne så sent at snuopperasjonen koster like mye som prosjektet gjorde i seg selv.

Et mye bedre alternativt er å stoppe eller snu i tide, finne ut hva som gikk galt og hvorfor, og finne en løsning. Kanskje er løsningen å bytte leverandør, kanskje er løsningen å beholde den gamle løsningen. Det viktigste er at man ikke dytter inn noe nytt bare fordi man har sagt at man skal gjøre det. Da får man heller ta på seg skylda for en fiasko og gi beskjeden om at prosjektet er utsatt og hvorfor.

Ha fokus på sluttbruker

Ja, jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte. IKT er ett verktøy for sluttbrukerne som gjør de egentlige oppgavene til organisasjonen. Derfor må man ha fokus på hva de har behov for, og hvordan man kan hjelpe de å få gjort jobben sin best mulig.

Disclaimer
Ikke alt som er nevnt her er erfaringer fra noen av mine arbeidsgivere. Mye er informasjon som jeg har lest og studert fra andre organisasjoner og bedrifter, og noe er fiktive situasjoner.