Forurensning i Bergen

Wednesday, 16. November 2011

Jeg har alerede skrevet side opp og side ned om dette, men vil gå over de viktigste missforståelsene i debattene som går:

Myte: Eksos er ikke den viktigste kilden til forurensning

Hver gang debatten kommer opp, er det alltid noen som sier at det må være vedfyringen som forurenser mest, fordi det lukter ved. Faktum er at som oftest så kommer forurensningen i Bergen i form av NO2 og svevestøv. NO2 kommer i all hovedsak fra forbrenningsmotorer, og aller mest fra dieselmotorer.

Det er et direkte bevis for at motorer er den verste kilden til forurensning. NO2 gir plager som  nedsatt lungekapasitet, hosting og slim i halsen, spesielt hos personer med lungesykdommer som astma og kols.

Den riktige løsningen

Angrip problemet på alle fronter.

  • Få gjennomgangstrafikken ut av sentrum
  • Gi båtene strøm fra land så de kan skru av motorene når de ligger til kai
  • Bedre busstilbud med gassbusser
  • Fjern avgiftsfordelene til dieselbiler
  • Bygg bybanen videre til flere bydeler
  • Bygg flere og større innfartsparkeringer med billig ekspressbuss (billigere enn bomprisen)
  • Utbedre køområder så bilene forurenser kortere
  • Gi tilbud for å skifte forurensende ovner med effektive varmepumper
  • Mer fjernvarme til store bygg (ikke oljefyring)
  • Ha krisetiltak klare til å innføres på kort varsel:
    • Midlertidig økt bomavgift
    • Midlertidig ekstra busser
    • Par/oddetallskjøring
    • Ha kontroller for par/oddetallskjøringen (ikke skriv i avisen at det ikke håndheves, folk er kyniske nok til å kjøre uansett da)

Politikk: Eldreomsorg

Sunday, 11. September 2011

Eldreomsorgen i Norge er ikke bra nok. Mange plasser er eldreomsorgen kjempegod, men landsbasis er den ikke god nok før alle får den hjelpen de trenger.

Rydde opp i lovbruddene
Før vi skal lage den perfekte eldreomsorgen må vi rydde opp i lovbruddene som gjøres hver dag. Spesielt går dette på arbeidsmiljøloven for de som jobber i eldreomsorgen. (selvfølgelig skal man samtidig ta de grep som må til for å gi hjelp til de som trenger det mest, men perfeksjonering får vente.)

Hvis de som jobber i eldreomsorgen ikke har gode arbeidsvilkår, går dette ut over tjenestene som ytes til de eldre. De ansatte må få vilkår som gjør at de trives på jobb og løser arbeidsoppgavene sine på en positiv måte.

Dette kan oppnås best på følgende måte: Ansvar!

Jeg mener eldreomsorgen bør være offentlig, men jeg mener også at det offentlige kan lære mye av det private. Det må legges opp til at det er ledere med mye ansvar lokalt, både i kommunene og i hver del av eldreomsorgen.

En enkeltperson må ha ansvar for sin del av eldreomsorgen, som f.eks. hjemmehjelp eller et eldresenter. Da må den personen ha både ansvar og makt til å ta de avgjørelsene som må gjøres for å få en mest mulig effektiv eldreomsorg.

Da må også den personen kunne stilles ansvarlig for alle problemer som eventuelt skulle oppstå. Hvis det er for lite midler må den personen i det minste kunne vise til at de riktige søknadene er sendt for mer midler. Hvis den personen lar lovbrudd pågå uten å gjøre noe med det bør man få sparken. Vi må ikke være så redde for at handlinger skal ha konsekvenser!

Dette betyr selvfølgelig også at kommunene må legge til rette for at det skal være mulig å utføre en fornuftig eldreomsorg, og derifra igjen at staten stiller med de midlene som trengs. I alle deler av kjeden må det stilles krav til resultater.

Skaffe plass til alle
Når det er ryddet opp i lovbruddene og man har opprettet en skikkelig ansvarsstruktur så bør man igjen sette fokus på å skaffe alle hjelp. Det kommer til å koste penger, men for å minimere utgiftene er det viktig at man legger til rette for erfaringsdeling for effektiv drift og hvilke tiltak som gir best resultater både kvalitetsmessig og økonomisk. Effektiv drift av offentlige tilbud bør legges vekt på i alle tjenester, ikke minst eldreomsorgen.

Vi trenger en verdig eldreomsorg, men vi trenger også verdige arbeidsplasser i eldreomsorgen!

Politikk: Miljøet (i Bergen)

Saturday, 10. September 2011

Den viktigste saken for meg i årets kommunevalg er miljøet. Ikke fordi jeg drømmer om å redde planeten eller fordi jeg syns Bergen trenger flere trær, men på grunn av forurensningen om vinteren.

Jeg er en av mange som sliter med pusten når forurensningen inntar Bergen. Hver vinter når det er kaldt og vindstille så er det fare for at det oppstår inversjon, som fører til et stillestående lokk over byen.

Dette er klart den største utfordringen byen har i dag, da det gjør friske folk syke og syke folk sykere.

Partienes ståsted
De fleste partiene i Bergen er enige om at det må gjøres noe med luftproblemet. Forskjellen er på hvilken måte de ønsker å løse problemet. Etter å ha lest flere debatter, partiprogrammet og medieuttalelser så er min oppfatning av saken slik:

Byluftlisten, Venstre og MIljøpartiet De Grønne virker å være de mest aggressive i sin miljøpolitikk.

De fleste andre partiene er opptatte av saken, men setter det ikke før annen politikk. De partiene jeg har minst troen på er Høyre og FRP, både på grunn av uttalelser og handlinger i de siste par årene.

Spesielt FRP har stadfestet sin ignoranse til problemet ved å snakke om ting som “retten til parkeringsplass i sentrum”. Et parti som setter parkeringsplasser foran liv og helse bør ingen stemme på. Samme hvor mye du er enig i resten av deres politikk.

Mine håp for valget
Spesifikt på grunn av dette håper jeg på ett mer miljøbevisst bystyre etter valget. Optimalt sett ville jeg likt et bystyre som møter alle mine politiske ønsker, men det er svært usannsynlig. Derfor håper jeg på et bystyre med en overvekt fra venstresiden, slik at vi får fokus på mine to hjertesaker, miljøet og kollektivtrafikk. Så får de andre sakene vente til vi har fått løst miljøproblemene i byen.

Jeg har skrevet mye mer om miljøproblemene tidligere.

Politikk: Innvandring

Friday, 19. August 2011

Jeg starter min serie med politiske poster med ett av de vanskeligste temaene i norsk politikk: Innvandring. Det virker som om de fleste har en mening, men er litt redd for å komme med den under en debatt. Andre er veldig åpne om sine meninger, og skaper alltid bråk når de ytrer seg i media.

Fakta om innvandring

Statistikk fra ssb.no

Mye av det man leser i media tyder på at innvandring betyr “Muslimske utlendinger som kommer til Norge”. Fakta er at mesteparten av innvandringen til Norge kommer fra Europa. SSB viser til at de to landene vi får flest innvandrere fra er Polen og Sverige. Dette er for det meste arbeidsinnvandring, noe vi trenger for å dekke alle jobbene i f.eks byggebransjen.

Når vi har fått det ut av veien kan vi begynne å se på hva som er kontroversene rundt innvandringen til landet.

Mengden innvandring

Det er ikke noe problem å ha mye innvandring hvis det er riktig type innvandring. Vi bør ta inn mest mulig av de som kan tilføre landet noe verdifullt, og de som er i stor fare der de kommer fra. Vi bør legge mest mulig til rette for at alle som kommer inn til landet fort kan komme i jobb og bli en del av det norske samfunnet. Det betyr ikke at vi krever at noen endrer sin kultur eller religion, med mindre det strider med norske lover.

Kultur

Det virker på meg som om mange er redd for at innvandringen skal skade vår norske kultur. Politikere på det ekstreme høyre snakker ofte om islamisering av Norge. Jeg skal ikke gå så alt for mye inn på religion, da det er et eget tema. Men kort sagt så mener jeg:

  • Vår kultur er ikke i fare, så vi trenger ikke å gjøre noe drastisk.
  • Hvis vi unngår for stor tetthet av innvandrere fra samme kulturer (f.eks over 10%) i samme områder, så vil vi lettere kunne unngå minisamfunn som lever for seg selv.
    • I enkelte områder av Oslo har det blitt for tett. Løsningen er ikke tvangsflytting, men spesifikke integreringstiltak rettet mot området. Spesielt skoler bør få ekstra oppmerksomhet.
  • Vi må fokusere på integrering via likestilt opplæring i grunnskolen. Kultur skal man lære om, ikke påtvinges.
    • Alle religioner må likestilles som læringsobjekt. Det er greit å lære mer om kristendommen siden den er vår historie for de siste tusen år, men den må ikke fremstilles som mer korrekt en de andre.
    • Lærebøkene bør være skrevet fra et ateistisk eller agnostisk synspunkt.
  • Vi bør som enkeltpersoner bli flinkere til å invitere våre naboer på hendelser. Ikke skill dine naboer eller kolleger etter kultur.

Kriminalitet

Kriminalstatistikken lyver ikke. Innvandrere gjør prosentvis mer kriminalitet enn norske statsborgere. Man kan lete så mye man vil etter årsaken til dette, men jeg vil istedenfor se på løsninger på problemet.

Jeg vil ikke se bort i fra muligheten for at mange kriminelle kommer til Norge på grunn av de lave straffene og vår rikdom. Derfor må vi bli flinkere til å sende de kriminelle ut igjen.

  • Innvandrere som utfører en kriminell handling etter å ha kommet til landet må returneres umiddelbart.
    • Hvis innvandrere vet at de returneres vil de som har en god grunn til å komme til landet ikke gjøre noe ulovlig.
    • De som likevel gjør noe ulovlig er klar over reglene, og må ta konsekvensene.

Økonomi

Mange jeg har snakket med er frustrete over trygdefordelene invandrere får. De får fordeler som vi må jobbe hele livet for å opparbeide. Jeg mener det blir feil. Selv minstepensjon i Norge er bedre enn tilbudet de har der de kommer fra, og hvis de er flykninger så bør de være mer enn fornøyde med den samme ordningen som norske statsborgere har.

  • Det bør være økonomisk likestilling. Ingen fordeler til innvandrere.
  • Innvandrere med høy utdanning bør få lettere statsborgerskap. De er en ressurs landet har bruk for.
  • Det bør ikke lønne seg på noen måte å leve på trygd for innvandrere. De har høyere arbeidsledighet enn andre grupper, og mange utnytter systemet med vilje.
  • NAV bør ha strengere kontroller, spesielt av de som kommer inn i landet og går rett på trygd.
  • Innvandrere bør få et bra tilbud om norskutdanning slik at de lettere kan få en jobb og dermed bidra til det norske samfunnet.

Tanker om økonomiproblemene i USA og EU

Friday, 15. July 2011

Avisene skriver nå nesten daglig om økonomiproblemene i USA og EU. Skal vi tro de mest ekstreme overskriftene så er verden på kanten av en økonomisk kolaps.

Hvordan det skjedde

De økonomiske problemene i verden i dag er et resultat av personer, firmaer og land som  låner mer enn de har råd til. Man kan skylde på enkelthendelser som privatisering av sentralbanken i USA og utlån av mer penger enn bankene har, men alt dette kan spores tilbake til skjevfordeling og lån. Vi snakker rett og slett om et globalt overforbruk av penger.

Men hvordan kan det skje? Vi kan jo ikke kjøpe mer arbeidskraft eller produkter enn det som eksisterer? Nei, det som har skjedd er at store deler av pengene har havnet hos noen få og ikke lenger er i omløp. Istedenfor så bruker de som egentlig har bruk for pengene lån for å dekke opp for mangelen. Resultatet er et økt økonomisk skille mellom fattig og rik.

Problemet med lån

Lån er i de fleste tilfeller et dårlig produkt for lånetaker. Man Bruker penger man ikke har, og betaler for muligheten til å gjøre dette med mer penger. De eneste tilfellene hvor lån lønner seg er hvor man forventer å ha større verdier senere slik at man kan betale tilbake lånet. Et godt eksempel er boliglån, hvor man sitter igjen med en håndfast verdi når lånet er nedbetalt.

Problemene oppstår når man tar opp lån til å finansiere forbruk istedenfor oppbygging av verdier. I global sammenheng er dette for eksempel når et land tar opp lån for å finansiere sosiale tjenester istedenfor å bruke pengene på ett engangsprosjekt som kutter kostnader på neste års budsjett.

Sunn fornuft sier at man ikke skal ta opp lån med mindre man har klare planer og intensjoner om å betale lånet tilbake til en bestemt tid. De landene som nå er i finanstrøbbel har ikke fulgt dette rådet. De har heller ikke brydd seg om å ta tak i problemene på ett tidspunkt hvor det ville vært relativt enkelt å rydde opp i sakene.

Istedenfor å ta tak i lånene har politikere i årevis tatt opp mer lån for å betale lånet og for å kjøpe tjenester til folket for å bli gjenvalgt. Nedbetaling av lån har alltid kunne vente til neste regjerning.

Det hele minner litt om en forvokst episode av luksusfellen.

Mulige løsninger

For å rette opp i problemene så må man ta harde grep. Som vi har sett i Hellas så er ikke dette så enkelt som man kanskje tror. Man må gjøre kraftige grep for å snu båten i riktig retning, helst uten å la det gå for mye ut over folk flest. Det første man må gjøre er å kutte utgifter. Tjenester som ikke er nødvendige må bort. Overforbruk må reduseres. Skatter må økes.

Hvordan kan man gjøre dette uten at det går ut over folk flest og økonomien til private selskaper? Mine forslag er som følger:

Det vanligste argumentet mot å skattelegge de rike er at man hindrer investeringer i private bedrifter. Dette er bare tull. Hvis man har en høy formueskatt vil rike mennesker oppfordres til å investere pengene sine istedenfor å la de stå i banken og bli skattlagt. La de som sitter på mer penger enn de noen gang vil ha bruk for betale tilbake til fellesskapet som har gitt de muligheten til å skaffe formuen i første omgang. Få pengene i omløp, enten vi skatter eller via insentiver til å investere de.

  • Reduser midler til militæret

Dette gjelder spesielt USA, men også andre land. Militæret skal være et forsvar i nødstilfelle. Med dagens situasjon hvor vi har FN og NATO kan de fleste land nedbemanne i militæret. Dette reduserer utgifter og frigir arbeidskraft. I Norge har vi over lengre tid gradvis nedbemannet i militæret, og vi har ikke blitt invadert av den grunn.

Det fins nok flinke folk som ikke krever flere titalls millioner i lønn. Sett ned lønnen til ledere og bruk litt ekstra ressurser på å finne flinke folk, gjerne i egne rekker og nyutdannede.

  • Reduser unødvendig innvandring

Innvandring koster penger. Reduser det til man har stabilisert økonomien og nedbetalt gjelden. Hvordan dette kan gjøres på en effektiv og etisk måte tenker jeg å skrive mer om senere. Noen punkter er å automatisk sende ut de som gjør noe straffbart og å ha unntak for høyt utdannede som kan språket.

  • Lag en frivillig heving av pensjonsalderen (og øk den faste pensjonsalderen gradvis proposjonelt med forventet levealder)

Jeg blir sint hver gang jeg leser om en eldre person som er flink i jobben sin som blir tvingt til å gå av med pensjon. La folk jobbe så lenge de vil og så lenge bedriften vil ha de. Staten bør kunne subsidiere lønnen med opp til statlig pensjonssum for personer som ønsker å jobbe. Det er den helhetlige økonomien i landet som teller.

  • Stimuler oppretting av nye arbeidsplasser

Hvis en ny arbeidsplass koster mindre å opprette enn skatten man vil tjene inn i de neste årene så er det verdt det.

  • Finn skatte- og velferdssnyltere

Hvis man finner nok av de vil man også skremme folk bort fra å prøve seg etter hvert. Noen vil det alltid være, men i de fleste land vil det nok lønne seg å ta flest mulig.

  • Skatt på overskudd i bedrifter

Bedrifter som går med en hvis prosent overskudd bør også bidra til fellesskapet som lar dem eksistere.

  • Effektivisere statlige organer

Det er alt for mange statlige byråkratier som koster staten mye mer enn nødvendig. Staten bør ikke være redde for å automatisere noens jobb. De kan alltids gjøre noe annet nyttig for samfunnet. En mulighet er å opprette en effektiviseringsgruppe som ser på alle statlige organer etter tur og har myndighet til å endre rutinger og foreta budsjettkutt. Teknologier som videokonferanse, automatisert saksflyt og digital arkivering kan gi millionbesparelser.

  • Slutte å selge ut profitable statlige selskaper
  • Normaliser dyre tjenester til samme nivå som andre land
  • Regulere private selskaper som leverer sosiale tjenester på vegne av staten (privat helsevesen o.l.) med tanke på den totale samfunnskostnaden

På ett eller annet tidspunkt må landene ta ett oppgjør med gjelden sin, og det lønner seg å gjøre det så fort som mulig. Partier som er redd for å miste stemmer ved å kutte kostnader bør opplyse folket om konsekvensene ved å ikke gjøre det.

Luftforurensningen i Bergen

Saturday, 20. November 2010

Luftkvaliteten i Bergen er nå tilbake på farlig nivå, og politikerne leker butikk som vanlig. Ingen strenge tiltak, ingen god informasjon og ingen forståelse av størrelsen på problemet.

Politikken – hasteløsninger og et spill for galleriet

Politikerne i Bergen framstår for meg som en vits i denne sammenhengen. De snakker og tar hastemøter, men bestemmer seg stort sett for å gjøre absolutt ingen ting. Man skulle trodd at med en hel sommer å klargjøre tiltak på så kunne det kanskje vært gjort noe forebyggende arbeid og blitt klargjort hastetiltak og en beredskapsplan, men det ser ikke ut til å være tilfelle.

Nå når varslingssystemet har lyst rødt i to dager på rad så har de bestemt seg for å gjøre ett eneste tiltak: vaske veien.

Greit, vaskingen hjelper en del mot svevestøvet, men det er ikke nok.  Det hjelper ikke heller ikke mot NO2. Her må det trafikkbegrensning til, og det må gjøres fra dag 1.

Det er ikke som om dette kom som en overraskelse. Vi vet hvilket vær som skaper problemer, og nå er det meldt slikt vær så langt metrologene kan se. Dette kan bety en uke eller mer med sykemelding for oss astmatikere og andre med luftveisplager. For å ikke snakke om de helseplagene slik luft skaper over tid i resten av befolkningen.

Tiltak (tips til politikerne)

På grunn av min situasjon har jeg lest og satt meg inn i forurensningsproblemene. Det er mye som kan gjøres med problemet og mange missforståelser om hvordan de oppstår. Først, noen tiltaksforslag.

Endre trafikkbildet

Trafikken står for en stor del av problemene, og er en av de enkleste å gjøre noe med uten å sette sentrum ut av spill.

  • Køprising. Det bør være veldig dyrt å kjøre inn i sentrum i rushtiden. Unntak for yrkessjåfører kan vurderes.
  • Parkeringsplasser ved bussknutepunkt. Ikke alle bor nær en bussholderplass, så det bør være mulig å kjøre til et knutepunkt og ta direktebuss til sentrum derifra.
  • Økt kapasitet på bybanen. Mange velger å kjøre fordi den ofte er full.
  • Flere busser på ruter der de er fulle. Bussen fra lønborglien er stappfull mellom 7 og 9. Et par ekstra busser kunne gitt sårt trengt kapasitet slik at matpakkekjørere får sitteplassene de maser etter.
  • Bedre bussruter. Bussene er ofte for sene og upraktiske for mange. De bør optimaliseres av logistikkeksperter og bør få mer sannsynlige tidsruter i rushtiden.
  • Mer miljøvenlige busser. Få flere over på gass og start testing av el-busser. Det brukes i andre land, og man bør se på muligheten for å bruke det her også.
  • Dieselavgift. Piggdekkavgift funker, det vil dieselavgift også. Selv om det vil gjøre mange sure så må vi få dieselbruken i sentrum ned. De skaper 10 ganger så mye lokalforurensning som bensin.
  • Utbedre køområder. Få bedre flyt slik at gjennomgangstrafikk står mindre i kø. Flere planfrie kryss trengs.
  • Ringvei øst må påbegynnes så snart som mulig. Trafikken på E39 må utenom sentrum.
  • Bygg ut bybanen så mye som mulig. Lagunen, Flesland og Åsane i første omgang.
  • Par- og oddetallskjøring i forurensede perioder.

Båttrafikken

  • Båtene må ikke få spy eksos når de står til kai. Gi de billige muligheter for strøm fra land.
  • Man bør vurdere å få til kailøsninger utenfor sentrum for gods som ikke skal til sentrum hvis det er praktisk og gjennomførbart.
  • Båttrafikk som ikke er strengt tatt nødvendig bør bli suspendert i de verste periodene.

Fyring

  • Få vekk vedfyring. Store avslag på varmepumper ved innbytte av vedovn.
  • Fjernvarme bør være alternativ for alle større bygninger i og rundt sentrum.
  • Sett en dato for da vedfyring vil bli straffbart i forurensede perioder.

Kontroller

  • Kjør gjevne kontroller for å følge opp alle forurensningsrelaterte regler. Dette inkluderer piggdekkavgift og eventuelle andre regler og avgifter som innføres.

Faktiske effekter av forurensningen (harde fakta!)

I nettaviser og på diskusjonsforum ser jeg mange som ikke forstår hvordan forurensningsproblemene i Bergen fungerer. Jeg blir provosert av mange utsagn jeg leser, og vil prøve å forklare hva som er fakta her.

NO2

NO2 er det kemiske symboldet for nitrogendioksid. Gassen er tett forbundet med forurensning fra forbrenningsmotorer. Dette betyr biler, båter oljefyring og andre ting som drives av fosilt drivstoff.

Hvor i kroppen gjør den skade?

Ved innånding vil 80-90 % av NO2 tas opp i blodsirkulasjonen. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for NO2 tas lite opp i de øvre luftveier og mesteparten av gassen trenger derfor ned i de dypere lungeavsnitt og kan hovedsakelig forårsake skade der.

Hvem påvirkes mest?

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler en maksgrense på 40mg/m3 i årsgjennomsnitt og 200mg/m3 i perioder på under en time. Hvis man overstiger disse verdiene betyr det at man utsettes for økt helsefare.

Hvilke helseproblemer skapes av NO2?
Høye nivåer av NO2 forårsaker blandt annet økt sjanse for å utvikle astma og generelt lavere lungekapasitet hos befolkningen. Personer med astma får kraftig nedsatt lungekapasitet selv kort tids eksponering.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=401

PM10

PM10 står for “Particulate Matter below 10µm”, og er det tekniske navnet på svevestøv fra trafikk. Dette støvet oppstår gjerne på trafikkerte veier og spesielt når det brukes piggdekk. Støvet virvles opp i luften fra asfalten som slites. PM påvirker flere mennesker enn noen annen forurensning. PM består av blant annet sulfat, nitrat, ammoniakk, sodium klorid, karbon, mineralstøv og vann.

Hvor i kroppen gjør det skade?
PM10 påvirker i hovedsak lungene.

Hvem påvirkes mest?
Personer med luftveissykdommer vil få forværret sine sykdommer. Svevestøv kan føre til innleggelse på sykehus eller i verste fall død.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 20mg/m3 og et døgnnivå på under 50mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 100mg/m3 og svært dårlig luft på 150mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM10?

Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

PM2,5

PM2,5 står for “Particulate Matter below 2,5µm”. PM2,5 kommer i hovedsak fra eksos og vedfyring. PM2,5 regnes som enda farligere enn PM10, da det trenger lenger inn i kroppen på grunn av mindre størrelse på partiklene.

Hvor i kroppen gjør det skade?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet.

Hvem påvirkes mest?
PM2,5 påvirker hele befolkningen, men personer med luftveissykdommer vil merke forverring også ved mindre doser.

Hvor mye er skadelig?
WHO anbefaler et årgjennomsnitt under 10mg/m3 og et døgnnivå på under 25mg/m3. I Norge oppererer vi med ett varselnivå for dårlig luft på 50mg/m3 og svært dårlig luft på 100mg/m3.

Hvilke helseproblemer skaper PM2,5?

Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Kilder:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/index.html
http://www.luftkvalitet.info/Default.aspx?pageid=1352&menuitem=400

Avkrefte myter (jo, du er en del av problemet!)

1. Bybanen hjelper ikke

Denne myten motstrider rasjonell tenking. Bybanen produserer nesten ikke utslipp i det hele tatt, så for hver person som tar bybanen får vi mindre utslipp. Effekten er dessverre ikke så veldig stor enda, fordi den dekker så lite av byens befolkning.  Hvis bybanen hadde gått fra Åsane til Flesland ville effekten på forurensningen vært mye større. Likevel oppfordrer jeg alle som kan til å la bilen stå og bruke bybanen, buss eller tog.

2. Trafikken er en ubetydelig del av forurensningen

En vanlig myte er at trafikken er ubetydelig i forhold til f.eks vedfyring og båttrafikk. Dette er nok en myte som har oppstått fordi man ikke ønsker å se at man selv er en del av problemet. På Wikipedia finner vi følgende:

Ettersom NO2-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten.

All forskning viser at biltrafikk utgjør en stor del av forurensninger i alle store byer. Det er lett å se forurensningen øke i rushtiden. Noen ganger vil likevel forensningen ikke gå ned når trafikken forsvinner. Årsaken til dette er det berømte Bergenslokket og lite vind. Da vil forurensningen henge i lufta en god stund etter den tetteste trafikken forsvinner. Vedfyring og andre forurensningskilder vil også bidra til å opprettholde forurensningsnivåene.

Kilde:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogendioksid_-_helseeffekter

3. Å fjerne piggdekk hjelper ikke

Dette stemmer ikke. Forsøk i for eksempel Trondheim viser at dette fungerer svært godt. Der har de nå oppnådd målet sitt med over 80% over på piggfritt, og velger å avvikle gebyret. Du kan lese mer her.

Min situasjon og andre effekter (vi klager ikke for moro skyld!)

Som astatiker gjør forurensningen min hverdag vanskeligere. Jeg jobber i Bergen tingrett og har derfor ikke noe valg om jeg skal inn til sentrum eller ikke.

Forrige vinter når forurensningen var på sitt verste så var jeg sykemeldt i flere dager, og når gratisbussen ble flyttet hadde jeg ingen måte å komme meg ut av leiligheten på. Den gangen bodde jeg nemlig på Møhlenpris, og var mer eller mindre fanget i min egen leilighet. Det endte ganske raskt med at jeg flyttet ut av byen (Bergens Tidende), og merket da forbedringene med en gang.

Nå som jeg bor i Lønborglien har jeg ihvertfall muligheten til å være hjemme uten å oppleve store plager. Dessverre kan jeg ikke gjøre jobben min hjemmefra, da jeg som IKT-ansvarlig må være tilgjengelig for å løse problemer med f.eks skrivere og videokonferansesystemer. Derfor ender jeg opp med å kun lese e-post og hjelpe pr telefon, mens problemer står uløste eller må løses av ansatte som må ofre sine andre arbeidsoppgaver.

Jeg vet at jeg ikke er på langt nær den eneste med slike problemer. I en by som Bergen vil det nødvendigvis være mange med luftveisplager. Selv om det åpenbart er lurt for oss med plager å flytte ut av sentrum så er det ikke alltid like lett å bytte jobb.

Det kan være mange grunner til å beholde en jobb, for eksempel at man trives eller at det kan være vanskelig å finne en god jobb andre steder. Da er det dumt at man blir påtvunget et par uker med sykemelding hvert år.

Kort sagt så er det ikke så enkelt at man kan “løse” problemet ved å be alle astmatikere holde seg unna byen. Dessuten er ikke vi de eneste som blir påvirket av problemene. Så høy forrurensning som vi har i Bergen påvirker hele befolkningen. Forkortet levealder, økt sjanse for luftveissykdommer og økt barnedødlighet er påvist i byer med så mye forurensning.

Oppfordringer (gjør noe!)

Mine oppfordringer er at alle gjør så mye de kan for å bidra:

  • Reis kollektivt.
  • Må du kjøre, samkjør med flest mulig.
  • Ikke fyr med ved i sentrum. Bruk strøm, skaff varmepumpe.
  • Velg bensinbil over diesel hvis du har begge deler.
  • Fortell politikerne hva du syns om forgiftingen av befolkningen.
  • Ha forurensningen i tankene når det er valg.

Sitater (forstå alvoret!)

WHO

  • Air pollution is a major environmental risk to health and is estimated to cause approximately 2 million premature deaths worldwide per year.
  • Exposure to air pollutants is largely beyond the control of individuals and requires action by public authorities at the national, regional and even international levels.
  • The WHO Air quality guidelines represent the most widely agreed and up-to-date assessment of health effects of air pollution, recommending targets for air quality at which the health risks are significantly reduced.
  • By reducing particulate matter (PM10) pollution from 70 to 20 micrograms per cubic metre, we can cut air quality related deaths by around 15%.

The effects of PM on health occur at levels of exposure currently being experienced by most urban and rural populations in both developed and developing countries. Chronic exposure to particles contributes to the risk of developing cardiovascular and respiratory diseases, as well as of lung cancer. In developing countries, exposure to pollutants from indoor combustion of solid fuels on open fires or traditional stoves increases the risk of acute lower respiratory infections and associated mortality among young children; indoor air pollution from solid fuel use is also a major risk factor for chronic obstructive pulmonary disease and lung cancer among adults. The mortality in cities with high levels of pollution exceeds that observed in relatively cleaner cities by 15–20%. Even in the EU, average life expectancy is 8.6 months lower due to exposure to PM2.5 produced by human activities.

Epidemiological studies have shown that symptoms of bronchitis in asthmatic children increase in association with long-term exposure to NO2. Reduced lung function growth is also linked to NO2 at concentrations currently measured (or observed) in cities of Europe and North America.

Luftkvalitet.info

Veistøv – PM10
Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5–10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Forbrenningspartikler – PM2,5
Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering.